<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 20. apr. 2022 kl. 21.30
Oppdatert 22. apr. 2022 klokken 15.50
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 693 ord
«Sentralbanksjef Ida Wolden Bache ved sitt første rentemøte. Styringsrenten ble hevet, samtidig ble det varslet hyppigere rentehevinger de to neste årene. Dette vil både privatpersoner og selskaper merke på lommebøkene i tiden fremover» Are Haram

Hvordan vil økende renter påvirke selskapenes fremtid?

I en tid preget av økende renter er det interessant å se på hvordan dette vil påvirke aksjemarkedet. For de fleste investorer vil det også være aktuelt å se på hvordan renten påvirker gjeldsgraden til ulike selskaper, som igjen påvirker risikoen selskapene bærer.

Dette blogginnlegget er forfattet og publisert av skribenten, uavhengig av Finansavisens redaksjon.

Lån er ikke gratis. En må betale renter på lånte penger, der gjelden styres av renten Norges Bank setter. Desto høyere rente, desto høyere må diskonteringsrenten settes ved et investeringsprosjekt. Ved økt diskonteringsrente blir netto nåverdien på investeringsprosjektet mindre på grunn av den økte kostnaden lånet får av økt rente. En økt rente fører til at en investering blir mindre verdt i fremtiden relativt til i dag. Dette er fordi økningen av diskonteringsrenten svekker netto nåverdien over tid. For noen selskaper vil den økte renten få mindre betydning, men for selskaper med høyere gjeldsgrad kan den økte renten bli merkbar. I verste fall kan den være avgjørende for bedriftens fremtid. Vi tar derfor og ser på hvordan økende renter påvirker såkalte verdiaksjer, vekstaksjer og kvalitetsaksjer.

Verdiaksjer

Ved en stigende rente vil såkalte verdiaksjer ofte gjøre det bedre enn vekstaksjer. Verdiaksjer er selskaper som typisk kjøpes for en lavere pris sammenliknet med fundamentale faktorer slik som lavere aksjepris per bokførte verdi, omsetning og ikke minst lønnsomhetstall. Eksempler på slike selskaper er ofte store og mer modne selskaper som Equinor og Telenor. Disse selskapene har en god kontantstrøm i dag og har derfor penger til å dekke eventuelle økte utgifter, slik som en økt rente.

Vekstaksjer

I årene etter finanskrisen i 2008 har vi hatt rekordlave renter, noe som har vært fordelaktig for såkalte vekstaksjer. Slike vekstaksjer er normalt unge selskaper. De har typisk lite inntekter i dag, men har større forventede inntekter fremover. En økt rente vil som sagt redusere verdien av de forventede inntektene på grunn av den økte diskonteringsrenten. Økt rente gjør det dermed vanskelig for investorer å stole på like gode inntekter hos vekstselskaper i fremtiden, noe som svekker aksjekursen. Eksempler på slike selskaper er flere vi har sett på Euronext Growth de siste årene, slik som Kahoot og Quantafuel. 

I tillegg ser en at typiske vekstselskaper ofte har en høyere gjeldsgrad enn verdiselskapene. Dette skyldes ofte at selskapene trenger finansiering for å vokse, der egne inntekter ikke strekker til. Ved en økning av renten vil en derfor se at en del selskaper med høy gjeld vil få større utgifter, og dermed slite med å dekke innbetalingene sine over tid. 

Videre vil selskaper som operer med små marginer være spesielt utsatt for økte renter. Et eksempel er flyselskaper, som både opererer med svært lave marginer og som også er utsatt for svingninger i råvarepriser. Det er derfor lite som skal til for at selskapet går over ende, da flere allerede balanserer på en knivsegg. SAS, Norwegian og Flyr er selskaper som er utsatt.

Covid-19-pandemien har allerede påvirket flyselskapene i stor grad. Flyreiser på kort sikt har derfor blitt sterkt redusert. På lang sikt kan en også se en tendens til færre reiser, blant annet grunnet et mindre behov for forretningsreiser. Ved en kombinasjon av drift på allerede lave marginer og en redusering av flyreiser kan ytterligere renteøkninger være det som til slutt knekker flyselskapene. 

Kvalitetsaksjer

Ved økt rente og stor usikkerhet søker investorer ofte mot såkalte kvalitetsaksjer. Det er selskaper som ofte er veletablerte, leverer positive kontantstrømmer, har god utbyttehistorikk og som derfor har gode forutsetninger til å betjene gjelden sin. Selskapene har også ofte en relativt stabil vekst og ledelse. Disse kjennetegnene kan en også se i flere verdiaksjer. De vil derfor være et godt anker i enhver investors portefølje. Slike aksjer vil jevne ut de største svingningene i en veldiversifisert portefølje. Eksempler på slike selskaper kan være Mowi og Norsk Hydro.

Oppsummert ser vi stor forskjell i hvordan verdiaksjer, vekstaksjer og kvalitetsaksjer blir påvirket av en høyere rente.

Verdiaksjer blir sett på som godt etablerte selskaper med gode kontantstrømmer i dag. Ved renteøkninger har de ofte nok penger til å dekke de økte utgiftene sine.

Vekstaksjer er typisk selskaper med lite inntekt, men som likevel blir vurdert etter forventet inntjening i fremtiden. Slike selskaper kan ha mye gjeld og kan derfor potensielt bli rammet hardt av renteøkninger. 

Flyselskaper operer med små marginer og av den grunn også er utsatt for renteøkninger.

Kvalitetsaksjer kjennetegnes ofte av lav gjeld, stabil vekst og god kontantstrøm. Disse selskapene finner vi typisk ved å se på deres kapitalavkastning, gjeldsgrad og svingninger i omsetning. Slike aksjer vil ofte være gode å ha i et marked med økende renter.