<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 25. mai 2022 kl. 07.37
Oppdatert 25. mai 2022 klokken 07.37
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1157 ord
Etter rekordhøye inflasjonstall torsdag 5. mai hever Fed renten med 50 basispunkter.  Dreamstime

Hva har ført til dagens høye inflasjon og hvordan kan man "hedge" seg mot den?

Ferske inflasjonstall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en økt inflasjon på 5,4 prosent fra april 2021 til april 2022. Dette er den høyeste april til april målingen på 34 år. 

Dette blogginnlegget er forfattet og publisert av skribenten, uavhengig av Finansavisens redaksjon.

Inflasjon defineres som vedvarende vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester. Det vil si at pengene mister sin verdi slik at kjøpekraften reduseres.

Prisvekst måles gjerne gjennom konsumprisindeksen (KPI). Dersom KPI stiger fra en periode til en annen viser indeksen den økte inflasjonen.

I dag har Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Målet begrunnes i at lav og stabil inflasjon bidrar til bærekraftig økonomisk vekst. En lav og stabil inflasjon vil fremme økt investering, samt forhindre hyppige sykliske svingninger i økonomien. Ved vedvarende høy inflasjon øker kostnadene for samfunnet da det blant annet skapes usikkerhet rundt pengenes verdi og gjør investering vanskeligere. 

Hvordan oppstår inflasjon?

Det er gjerne tre hovedgrunner til inflasjon; det trykkes mer penger, økte kostnader på varer og tjenester (kostnadsinflasjon) og etterspørselen overstiger tilbudet (etterspørselsinflasjon).

Det trykkes mer penger - Dersom sentralbanken trykker penger vil pengemengden øke. Økt pengemengde uten tilsvarende økning i kjøpekraften vil medføre økt inflasjon.

Økte kostnader - Dersom bedriftenes kostnader øker, medfører det oppjusterte priser for å opprettholde egne marginer. 

Etterspørselen overstiger tilbudet - Dersom etterspørselen overstiger tilbudet vil forbrukerne presse prisene oppover. Slik øker inflasjonen.

Finans- og pengepolitikk

Myndighetene påvirker inflasjonen hovedsakelig gjennom finans- og pengepolitikken.

Gjennom finanspolitikken kan myndighetene bruke skatter og statlige utgifter i statsbudsjettet til å påvirke inflasjonen. Ved ekspansiv finanspolitikk vil selskaper og forbrukere kunne øke sitt forbruk, noe som medfører økt samlet etterspørsel og høyere inflasjon. 

Sentralbanken kan gjennom pengepolitikken bruke styringsrenten til å påvirke inflasjonen. I tider med høy arbeidsledighet og lite etterspørsel vil sentralbanken ønske å senke styringsrenten. En lavere styringsrente vil videre gjøre det billigere å låne penger. Dette muliggjør økt forbruk, samtidig som selskaper vil kunne øke sine investeringer. Dermed øker inflasjonen sammen med etterspørselen. Ved høy inflasjon vil sentralbanken gjøre det motsatte. 

Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk ("sjefsøkonom") i Norges Bank. Her sammen med sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Are Haram

Inflasjonens historiske utvikling

I 1955 kostet to kinobilletter til sammen én dollar i USA. I dag koster to tilsvarende billetter 30 ganger mer, mye grunnet økt inflasjon. Hadde man imidlertid gjemt dollaren under sin egen madrass i 1955, vil man ikke ha råd til kinobillettene i dag. Om man sammenligner dollarens inflasjonsvekst med den brede S&P500-indeksen i USA kan man se en vekst på 8 441 prosent siden 1955. Hadde man heller invester den ene dollaren i S&P500 tilbake i 1955 og ikke spart den, ville den dermed vokst til rundt 76,7 dollar i dag justert for inflasjon. Eksempelet viser dermed viktigheten av investering slik at man opprettholder egen kjøpekraft over tid.

I Norge var inflasjonen fra april 2021 til april 2022 på 5,4 prosent, det dobbelte av inflasjonsmålet til Norges Bank. I andre land er prisvekst enda større. Eksempelvis har USA og Tyrkia hatt en inflasjon på henholdsvis 8,3 og 70 prosent i april.

Noe av grunnen til å frykte høy inflasjon er blant annet grunnet inflasjonens evne til å "spise" verdien på pengene dine. Ved en inflasjon på 7 prosent tar det nemlig kun ti år før verdien på pengene har halvert seg. Med dagens høye inflasjon burde derfor et godt mål for de fleste være å holde tritt med inflasjon. 

Å holde tritt med inflasjonen kan imidlertid være vanskelig med et fallende aksjemarked, stigende renter og usikkerhet rundt videre prisvekst. Den stigende renten vil gjøre det mer attraktivt å sette pengene i banken, men dagens bankrente vil ikke være høy nok til å konkurrere med dagens inflasjon. Dette ser vi blant annet gjennom den såkalte realrenten (renter fratrukket inflasjon red.anm) som nå har vært historisk lav gjennom pandemien. En annen mulighet kan da være å investere i aksjemarkedet, men dette vil igjen være utfordrende. For selv om en skulle klare en avkastning på rundt 7 prosent vil den relative realavkastningen likevel bli "spist opp" av inflasjonen.  

Hva har ført til den høye inflasjonen vi har i dag?

Dagens inflasjon skyldes flere ulike faktorer. Da Covid-19-pandemien inntraff førte sentralbanken en ekspansiv pengepolitikk ved å senke renten. Lavere renter gjorde det billigere å låne penger slik at forbruket i markedet økte og selskapene kunne investere mer. I tillegg har Covid-19-pandiemen gjort produksjon av varer og tjenester vanskeligere. Dette har ført til problemer i etterspørselskjeden som er med på å drive prisene oppover. Kinas strenge null-Covid-19-strategi har i tillegg vært med på å forverre problemene i etterspørselskjeden og er ikke forventet å bedre seg på kort sikt. På toppen av det hele har krigen i Ukraina ført til høye energipriser, da flere land har stoppet kjøp av olje og gass fra Russland. Dette i kombinasjon med lite nedbør og vind i Europa har ført til de høye strømprisene vi ser nå. 

Energikrisen og den høye prisveksten vi har i Norge i dag gjør også utslag i produsentprisindeksen (PPI). PPI viser prisveksten på varer og tjenester som selskapene kjøper. Indeksen omfatter blant annet råvarer som olje, gass, metaller og elektrisk kraft. Nye tall fra SSB viser at PPI har økt med hele 66,4 prosent fra april 2021 til april 2022. Der stod veksten i energivarer for hele 48,8 prosent av den totale prisveksten på produsentvarer.

Hvordan "hedge" seg mot inflasjon?

For å "hedge" seg mot inflasjon bør pengene plasseres i aksjemarkedet. Det avgjørende er å finne selskaper med gode posisjoner i sektoren de opererer i. På fagspråket kalles dette at selskapene har en “moat”. Dette er selskaper som kan heve prisene på produktene sine uten at det i stor grad går utover kundemassen og omsetningen. De har en såkalt “pricing power”. På den måten klarer de å opprettholde egne marginer, til tross for økte kostnader. Eksempler på slike selskaper kan være McDonalds og Apple. Warren Buffet kommer i tillegg med flere eksempler på slike selskaper her.

Apple har en såkalt "pricing power" Dreamstime.com

Videre kan det være lurt å holde seg unna selskaper med inntjening langt frem i tid, såkalte vekstaksjer. Når et samfunn opplever økt inflasjon, vil renten ofte bli satt opp, noe som medfører at fremtidige kontantstrømmer må neddiskonteres med en høyere rente. Dette er med på å senke nettonåverdien av selskapet. Det kan leses mer om hvordan en økt rente vil påvirke ulike selskaper her

Videre er det heller ikke lurt å sitte på kontanter i tider med høy inflasjon, da kontantene ikke er "hedget" mot inflasjonen.  En bedre "hedge" vil da være gjennom investering i eiendom, siden denne sektoren har såkalt inflasjonsbeskyttelse. 

Avslutningsvis kan man legge til at jo lenger sparingshorisont du har, desto mer bør du eksponere porteføljen din gjennom flere aksjeinvesteringer. Dette er blant annet grunnen til at oljefondet har så stor aksjeandel, da fondet har et “evighetsperspektiv”. 

VEKSTAKSJEN ROBINHOOD: Robinhood gikk på børs med en markedsverdi 33 prosent høyere enn Telenors. Under et år senere har aksjen falt over 70 prosent. Patrick Sison

Oppsummert

Lave renter som følge av blant annet Covid-19-pandemien er en av faktorene som har vært med på å drive inflasjonen til nivåer vi ikke har sett på over 30 år. Dagens energikrise og Kinas null-Covid-19-strategi medfører også ytterligere økt inflasjonen.

Økte renter og høy inflasjon gjør investeringsmulighetene mindre og vanskeligere. En god "hedge" mot den stadig stigende inflasjonen vil da være å investere i godt etablerte selskaper med “pricing power”.