Overgangen fra studenttilværelsen til en fulltidsjobb byr på en rekke utfordringer. For meg ble den største utfordringen å tre ut av komfortsonen og ikke la den stoppe min personlige og faglige utvikling.
Å være bestemt og målrettet er som regel bra, men er det alltid det beste?
Jeg startet utdanningen min rett etter videregående, og var fast bestemt på at jeg ønsket meg en fast jobb rett etter studiene, i en alder av 21. Full av lærdom til å mestre det aller meste, trodde jeg.
Jeg gikk rett fra økonomistudiet til en fulltidsjobb i entreprenør- og eiendomsbransjen, noe som bød på forskjellige utfordringer. Ikke på grunn av at det var, som mange ville omtalt; «en mannsdominert bransje», men kanskje heller på grunn av min unge alder.
Å bli sett, forstått og respektert var viktig for meg. Og jeg forstod fort at plass ikke er noe du får, men noe du må ta. Jeg var nok ikke så god til å ta plass, men forventet heller å få plass.
Ut av komfortsonen i rakettfart
Etter hvert som jeg fikk tildelt de første arbeidsoppgavene, skjønte jeg fort at jeg måtte ut av komfortsonen. Jeg måtte i møter med kunder, svare på spørsmål jeg ikke alltid hadde svaret på og samtidig opptre profesjonelt. Å bli kastet ut av komfortsonen i en rakettfart, fikk meg til å stille meg selv spørsmålet om hvorfor jeg hadde plassert meg selv frivillig i denne situasjonen - det var jo mye mer behagelig å studere på lesesalen!
For meg ble da det eneste riktige grepet å ta; fjerne de fløyelsmyke putene som var blitt sydd opp under armene mine, rette opp ryggen og «just do it». I dag har jeg allerede rukket å opparbeide meg flere års erfaring i arbeidslivet og vært ute av komfortsonen enormt mange ganger - det er derfor jeg er der jeg er i dag.
Men det skal sies at jeg fortsatt blir stilt spørsmål om hva og hvor jeg studerer, helt frem til jeg gir dem mitt visittkort og viser at jeg ikke er student, men en 27 åring med 6 års erfaring fra entreprenør- og eiendomsbransjen.
Å gå fra studenttilværelsen til en fulltidsjobb, kan for mange virke skremmende og det ikke uten grunn. Å gå fra en rolig lesesal med en rykende kaffe i hånden til en steril kontorpult med hendene fulle av ansvar, gir frysninger for mange. Panikken over hvordan du skal klare å besvare spørsmålene og arbeidsoppgavene som kommer, med svar som bærer preg av en arbeidserfaring på 10 år, inntreffer fort.
Men til deg som føler det slik: ta det helt med ro. I de fleste bransjer finnes det ikke alltid et fasitsvar. Omverden er stadig i bevegelse og det vil avgjørelser også være. Ikke tenk at alle er så mye smartere og flinkere enn deg, de er nødvendigvis ikke det, de har bare bygget seg opp mer erfaring enn deg. Og den vil du også få. Som ung og nyutdannet har du mye nytt og positivt å bidra med. God prestasjon lønner seg alltid!
Mine beste tips er:
- Senk skuldrene og aksepter at det tar tid å komme inn i arbeidsoppgavene
- Ta imot oppgaver som skyver deg ut av komfortsonen så ofte du kan, selv om det er ubehagelig
- Vær ydmyk, lærevillig og positiv
- Still krav
- Spør ofte om råd, tips og hjelp fra dine kolleger
Med disse tipsene tør jeg å påstå at du kommer veldig langt på vei inn i arbeidslivet. Og er du like bestemt som meg og ønsker å starte karrieren i ung alder, kan jeg betrygge deg med at jeg personlig er veldig glad for at 21 år gamle meg var modig nok til å satse på å gå inn i det ukjente. Jeg ville definitivt gjort det samme igjen.
Det er ikke uten grunn at sangteksten til Kelly Clarkson ofte blir nevnt av folk: «What doesn't kill you makes you stronger». Det ligger mye i den setningen der.
