Megatrendene i afrikansk eiendom

Siden 90-tallet har veksten i fattige økonomier systematisk oversteget rike, og selv om gapet har krympet noe i det siste, er det fortsatt betydelig. Konvergensen i velstandsnivåer mellom land gjenspeiler at det er lettere å kopiere enn å innovere.

Mens trendveksten i den rike delen av verden ligger på ett prosent per år, er farten fire ganger så høy i Afrika. Hvordan kan man kapitalisere på dette?

Afrikanske børser

Afrika har 29 børser, men de fleste er små og illikvide. Mange studier har dessuten vist at aksjemarkeder i fremvoksende økonomier ikke gir så god eksponering mot sterk vekst i økonomien som man skulle tro.

Ta Polen som har vært et økonomisk mirakel siden kommunismens fall. Mens økt kjøpekraft har sendt eiendomsprisene til himmels, har Warszawa-børsen i liten grad belønnet langsiktige investorer.

Det er flere grunner til at eiendom speiler BNP-veksten bedre enn aksjer. En er at eiendom har en mer begrenset tilbudsside. Mens nye aksjer lett lar seg trykke, er eiendom i hovedstedene en knapp ressurs.

To megatrender

Eiendom i Afrika støttes av to kraftfulle megatrender. Den ene er systematisk høyere BNP-veksten drevet av konvergens mellom rike og fattige land.

Den andre er urbanisering. Kun 40 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara bor i byer, ett tall som øker til over 60 prosent i 2050.

Noen vil også hevde at demografi er et pluss, men det er diskutabelt. Verden har i dag to demografiske problemer med motsatt fortegn. I Øst-Asia samt Sør- og Øst-Europa trues bærekraften i samfunnet av for få barnefødsler.

I Afrika er derimot befolkningsveksten for sterk, og det kompliserer arbeidet med å heve levestandarder, forhindre sult og skape politisk stabilitet. Heldigvis er imidlertid fertiliteten på vei ned, men forskjellene fra land til land er betydelige.

Klimaendringer

Klimaendringer bør også tas med i betraktning. Her kan nevnes at Egypt ligger an til å bli verdens tolvte største økonomi innen 2050 om dagens trender videreføres.

Landet sliter imidlertid allerede med matproduksjon og vannforsyning i likhet med store deler av Nord-Afrika. Forsterker klimaendringer disse problemene, kan det undergrave økonomien og utløse en flyktningebølge som Europa aldri har sett maken til.

I Afrika anbefaler jeg særlig å fokusere på eiendom i lite klimautsatte land med store råvareressurser. Etter en lang periode med underinvesteringer er utsiktene for råvarenæringene gode. Dette gjelder særlig metaller som kobber og litium som drar nytte av cleantech-revolusjonen.

Kinesisk raushet

Et eksempel på et sådan land er Zimbabwe som er blant de mest mineralrike i verden. Her kan nevnes at nasjonen er Afrikas største produsent av litium, nest-største produsent av platina og tredje største produsent av gull på tross av at gruveindustrien fortsatt er underutviklet.

Kina donerte i fjor et splitter nytt parlament til 200 millioner dollar til Zimbabwe. Denne uvanlige rausheten var neppe uten baktanke. Som verdensleder innen cleantech er det kritisk for Kina å sikre seg tilgang til råvarene som er avgjørende for det grønne skiftet.

Zimbabwe vil mangedoble inntektene fra eksport av mineraler i årene fremover, og det er lett å forestille seg at dette vil sette fart i både økonomien og eiendomsmarkedet.

Et nytt Norge?

Situasjonen er tilsvarende i flere andre land i den sørlige delen av Afrika som jevnt over har store råvareressurser sett i forhold til folketallet. Her kan nevnes at noen av de største oljefunnene i verden de siste årene har blitt gjort utenfor kysten av Namibia.

Med kun 2,5 millioner innbyggere og allerede større oljereserver enn Norge ligger Namibia an til å bli ett av de rikeste landene i Afrika når oljen begynner å flomme om et par år. Når det skjer, er det duket for et kvantesprang i eiendomsprisene i hovedstaden, Windhoek.