Bystyrets medlemmer har en viktig funksjon som ombudpersoner for innbyggerne. Vi får stadig henvendelser fra medborgere som sliter i møtet med byråkratiet. Denne rollen er nå truet. I byutviklingssaker har bystyret gitt byutviklingsutvalget fullmakt til å behandle klager på vedtak der Plan- og bygningsetaten (PBE) har avslått søknad om dispensasjon fra kommune og/eller reguleringsplan. Denne fullmakten vil byrådet trekke tilbake, hvilket betyr at klager ikke lenger vil få en uavhengig behandling.
James Stove Lorentzen. Foto: Privat
Begrunnelsen er at klagesaker tar for lang tid. Det er jeg helt enig i, men byrådet bommer grovt når de peker på byutviklingsutvalget. Det viser seg nemlig at det er byrådet som bruker mest tid, faktisk så mye som 195 dager. Det er faktisk helt ufattelig. Klagesaker er ganske enkle med relativt lite dokumentasjon, det tar kanskje noen timer å sette seg inn i saken. Det er PBE som gjør det grundige saksforberedende arbeidet, så hvorfor byrådet trenger seks måneder til å behandle saken før den sendes over til byutviklingsutvalget, forblir en gåte. Utvalget møtes cirka hver måned, og behandler de fleste sakene fortløpende.
Helt unødvendig strenge tolkninger av planer og lover kan føre til svært uheldige konsekvenser for enkeltindivider uten at det kan anføres at kommunen eller nabolaget får noen «gevinst»
En annen viktig forskjell er at utvalget ofte drar på befaring for å se med egne øyne og lytte til både utbyggers og PBEs synspunkter. Dette er svært nyttig og mange saker får endret sin konklusjon når vi med egne øyne får se hva som er fakta i saken. Hverken etaten eller byrådet drar på egne befaringer før de er med oss på våre.
Jeg har tallrike eksempler på saker hvor etaten og byrådet viser liten vilje til å bruke skjønn eller å vurdere kost/nytte-betraktninger. Helt unødvendig strenge tolkninger av planer og lover kan føre til svært uheldige konsekvenser for enkeltindivider uten at det kan anføres at kommunen eller nabolaget får noen «gevinst».
La meg nevne ett eksempel: familien som nylig har kjøpt et hus bygget på 70-tallet, og som det senere viser seg er blitt bygget på helt innenfor reglene som gjaldt på det tidspunktet, men som arkitekten dessverre ikke hadde byggemeldt. 30 år senere forlanger etaten at det beskjedne påbygget, som ingen har klaget på, skal rives fordi tomteutnyttelsen er oversteget med noen få prosentpoeng basert på det regelverket som senere er innført. Konsekvensen er at eier må rive en bod og et vindfang. Den stakkars uskyldige eieren får en økt kostnad for å rive og sette i stand og en redusert verdi på den nyinnkjøpte boligen. Dette er helt urimelig, og vi fikk heldigvis stoppet galskapen.
Min erfaring etter 15 måneder som leder av byutviklingsutvalget er at våre medborgere trenger de folkevalgte som ombudspersoner i møte med det store planbyråkratiet. I motsetning til byrådet og etatene er vi tilgjengelig og alltid beredt til å lytte til folk flest. Det betyr ikke at alle får det som de vil, men de blir i det minste hørt.
James Stove Lorentzen (H)
Leder av byutviklingsutvalget i Oslo bystyre
