<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

OBOS-prisene steg i februar

Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg 2,1 prosent fra januar til februar. På landsbasis økte prisene med 1,9 prosent.

    Publisert 1. mars 2023 kl. 10.36
    Oppdatert 3. mars 2023 klokken 10.37
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 310 ord
    STEG: Sissel Monsvold, sjeføkonom i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

    Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg 2,1 prosent fra januar til februar. På landsbasis gikk prisene opp 1,9 prosent.

    – Dette var noe større oppgang enn ventet. Vi hadde sett for oss at renteøkningene skulle begynne å bite noe mer. I stedet steg prisene i Oslo mer enn vanlig for februar måned, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS. 

    Hun legger til at lavt tilbud kan ha vært med på å presse prisene noe opp.

    Færre enn vanlig

    Det ble omsatt færre OBOS-boliger i februar i år enn vanlig for denne måneden. Nedgangen var 14 prosent sammenlignet med snittet for februar de fem siste årene. Det ble også omsatt færre boliger enn i januar i år.

    • I snitt har prisene i Oslo steget med 1,8 prosent i februar de ti siste årene
    • De tolv siste månedene har prisene i Oslo falt 1,1 prosent
    • På landsbasis er prisene 1,3 prosent ned de tolv siste månedene
    • Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 77 933 kroner i Oslo-området i februar, og 66 833 kroner på landsbasis

    OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.

    Venter svak prisnedgang

    Monsvold tror de varslede renteøkningene vil føre til at boligprisene faller utover året. 

    – Vi forventer at økte utlånsrenter og høye levekostnader vil dempe prisveksten. Vi anslår at prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis, sier Monsvold.

    Hun understreker at lav boligbygging, høyere lønnsvekst og økt nettoinnvandring bidrar til å dempe prisfallet noe. I Oslo tror vi på rundt tre prosent prisfall. Renteøkningen slår hardere i hovedstaden på grunn av høye boligpriser og høy gjeld.

    Monsvold mener at sannsynligheten for flere renteøkninger har økt i det siste.

    – Får vi mer enn to rentehevinger til, slik at styringsrenten ender på 3,5-3,75 prosent, kan boligprisfallet bli noe større enn vi anslår. Den lave boligbyggingen vil være med på å trekke opp prisene når renten settes ned igjen, trolig i løpet av 2024.