Denne uken vedtok Europaparlamentet klimakrav til boliger som hvis de blir innført i Norge betyr at 50 prosent av norske boligeiere må bruke millionbeløp på klimatiltak innen 2030. Innen 2033 må ytterligere 15 prosent grave dypt i bankkontoen.
Vedtaket innebærer at alle boliger må opp til minimum energiklasse D. Fra 2050 må alle norske boliger være nullutslippsboliger. Huseierne har anslått en kostnad på mellom 0,5 og 1,5 millioner pr. bolig.
– Må gi klar beskjed
Fremskrittspartiet har nå behandlet saken, og har allerede konkludert; ikke et komma av disse kravene skal innføres i Norge.
– Dette er uforsvarlig. Jeg håper andre partier innser det samme. Frem til nå har de holdt seg i stillhet. Nå må andre partier komme på banen og slå fast at dette ikke er aktuell politikk i Norge, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg som sitter i kommunalkomiteen med ansvar for blant annet tekniske byggekrav.
– Jeg forventer at regjeringen nå kommer på banen og gir klar beskjed til nordmenn om de støtter EU eller FrP her, sier han.
– Forslaget er galskap. FrP sier klart og tydelig nei allerede nå.
Mange hus med lav verdi
Bakteppet er at bygninger står for 40 prosent av energibruken i EU. Landene, med Tyskland i spissen, er i stort behov for energi, og da fortrinnsvis ikke fra Russland. Redskapet er å senke energibruken i bygninger, blant annet i Norge.
På Finn.no ligger det i dag 800 eneboliger til salgs med en prislapp under 2 millioner kroner. Setter man grensen på 3 millioner er det 1.500 eneboliger. Samtlige av disse har trolig energiklasse G, og vil måtte pusses opp for millionbeløp uten at verdien vil stige tilsvarende.
Antallet boliger under 4 millioner utgjør knappe 2.300 boliger, mens de under 5 millioner utgjør 2.900.
– Handler om økonomi
– Vi er ikke enig i premisset om at nordmenn sløser med strøm. Strøm er en oppvarmingskilde i Norge, mens andre land har andre energiformer, sier Wiborg.
– Kravene gjelder vel uavhengig av oppvarmingskilde?
– Ja, men premisset om at folk bor i hus med dårlig energiklasse for moro skyld er feil. Det handler om økonomi. Alle kan ikke gå i banken og låne 1 million.
– Nå ligger ballen hos regjeringen, som må ta stilling til hvordan dette skal implementeres og deretter komme til Stortinget. Jeg håper regjeringen allerede nå kan fastslå at dette ikke er aktuell politikk.
– Hva ville vært en fornuftig løsning?
– Vi ser ikke behovet i det hele tatt – heller ikke i modifisert form. Jeg synes ikke Brüssel har noe med hvordan folk har isolert husene sine og hvilke oppvarmingskilder nordmenn har.
– En utopi
– Er ikke noe fornuftig?
– Nei. Det å pålegge investeringer uten at man ønsker det, er ikke heldig. At man frivillig velger å gjøre energieffektiviseringstiltak er imidlertid bra.
– Hva om staten tar mye av regningen?
– Staten vil kunne bidra noe, men når jeg ser hvor gniene de er på å kompensere strømprisene er det å tro regjeringen vil bidra med 1 million til husstandene en utopi. Det kommer ikke til å skje. Det hjelper folk lite at en minstepensjonist skal oppgradere for 1 million, men at regjeringen skal støtte med 50.000.
