<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Leiemarkedet er allerede ødelagt

Husleielovutvalgets forslag skader ikke utleiere, men gjør det vanskeligere å omgå reglene i jakten på maksimal profitt, hevder Ingrid Heggholmen Gåssand i Jussbuss.

    Publisert 12. feb. 2024 kl. 14.05
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 518 ord
    ØNSKER STRENGERE REGULERING: Lovutvalget er lenge etterspurt, skriver Ingrid Heggholmen Gåssand. Foto: Jussbuss

    Debattinnlegg: Ingrid Heggholmen Gåssand, Husleie- og gjeldsgruppen i Jussbuss

    Trygve Hegnar skriver i Finansavisen 4. februar at husleielovutvalget vil ødelegge leiemarkedet. Jussbuss erfarer at situasjonen på leiemarkedet i dag er svært uheldig. Av den grunn var det nødvendig å sette ned et utvalg til å gjennomgå husleieloven.

    Innledningsvis skriver Hegnar at de om lag en million leietakerne i Norge velger å leie bolig av praktiske og økonomiske årsaker. Jussbuss deler ikke denne oppfattelsen. Gjennom vår saksbehandling erfarer vi tvert imot det motsatte. Leietakerne er ikke bare studenter og nyskilte foreldre. De er også barnefamilier, minstepensjonister, nyutdannede og de er utenlandske arbeidere. Jussbuss erfarer at flere leietakere er misfornøyde med sin bosituasjon, og at det er deres økonomiske situasjon som fører dem på leiemarkedet.

    Hegnar skriver at leietakersiden aldri blir fornøyd. Vi vet imidlertid at Norges leietakere bor trangere og dårligere enn boligeiere . Dette, sammenholdt med at boligmarkedet blir vanskeligere å komme inn på for folk flest, gjør at leietakers rettsstilling må styrkes. At en svakere part gis et større vern er heller ikke uvanlig, noe man kan se fra forbrukerkjøpsloven og finansavtaleloven.

    I 2022 behandlet Jussbuss 601 husleiesaker. Gjennomsnittlig bruttoinntekt til leietakerne vi møter er 242.644 kroner. For leietakere er kostnaden av ubalansen i leiekontraktene stor. Vi kan ikke fortsette å ignorere levevilkårene til denne samfunnsgruppen.

    Endringene som er foreslått av flertallet i utvalget kan ikke uten videre sies å skade tilbudet på leiemarkedet

    Lovutvalget er lenge etterspurt, og er det første tegnet på en reell endring av maktubalansen som har vokst seg større siden husleieloven trådte i kraft for over 20 år siden.

    Hegnar skriver at de foreslåtte endringene som omfatter økt minstetid for tidsbestemte leiekontrakter og forbud mot bindingstid vil føre til at mange utleiere vil slutte å leie ut. Utvalget Hegnar kritiserer består av representanter fra både leietakersiden og utleiersiden, samt forskere og jurister.

    Husleielovutvalget har flere steder i sin rapport gjort rede for påvirkningen av tilbudet og etterspørselen i leiemarkedet. Utvalget undersøkte blant annet hvilke virkninger de foreslåtte endringene om økt minstetid ville ha. Resultatet viste at de færreste av utleierne tror forslaget vil ha betydning for om de vil leie ut eller ikke. Endringene som er foreslått av flertallet i utvalget kan ikke uten videre sies å skade tilbudet på leiemarkedet.

    Hegnar avslutter med at vi istedenfor å juble over de foreslåtte endringene, burde juble over privatpersoner som kjøper sekundærboliger til utleie. Spørsmålet er om vi ønsker et leiemarked hvor hovedhensynet er profitt, eller om vi ønsker at folk flest skal ha et trygt og godt hjem. Til Hegnars kommentar om at prisene vil gå opp, nøyer jeg meg med å gjenta at husleielovutvalget allerede har kommet frem til at endringene ikke vil påvirke tilbudet av utleieboliger. Husleieloven har, og vil fortsette å ha, prisreguleringsmekanismer som gjør det mulig for utleiere å justere leieprisen underveis i leieforholdet.

    Utvalgets forslag skader ikke utleiere, men gjør det vanskeligere å omgå reglene i jakten på maksimal profitt. Jussbuss håper departementet går videre med forslagene slik at «tilbudssiden, tilbudssiden, tilbudssiden» blir tryggere for begge partene i husleieforhold.

    Ingrid Heggholmen Gåssand

    Husleie- og gjeldsgruppen i Jussbuss