<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Nå er det faen meg nok

Utbygger Andre Falchenberg har brukt både år og millioner i kamp mot kommunen og Plan- og bygningsetaten om blant annet godkjenning av lysgraver.

    Publisert 23. feb. 2024 kl. 18.43
    Oppdatert 27. feb. 2024 klokken 14.54
    Lesetid: 5 minutter
    Artikkellengde er 1167 ord
    LUTA LEI: Utbygger Andre Falchenberg har brukt både år og millioner i kamp mot kommunen og Plan- og bygningsetaten om blant annet godkjenning av lysgraver. Foto: Jørgen Hyvang

    På tampen av januar skrev Finansavisen om ekteparet Turid Inderberg og Haakon Hansen, som møtte motstand fra naboen, som er enhetsleder i Plan- og bygningsetaten (PBE), da de ønsket å oppføre en ny, horisontaldelt tremannsbolig der eksisterende tomannsbolig står i dag. 

    De fikk til slutt grønt lys til å oppføre nevnte tremannsbolig. Men den lange saksbehandlingstiden og de utallige avslagsrundene frem og tilbake kostet dem både mye tid og penger.

    Nå tar også utbygger André Falchenberg bladet fra munnen:

    – Den historien er ille, men det finnes ekstremt mange lignende, og verre, saker, mener han.

    Forskjellsbehandling

    Falchenberg hevder Plan- og bygningsetaten finner opp egne regler i de ulike sakene, og stusser blant annet over at han har fått avslag til å oppføre lysgraver rundt kjelleretasjene i boligene han bygger, mens andre tidligere har fått lov til det samme.

    – Jeg har sendt dem (PBE, journ. anm.) en liste med over 15 eksempler på andre saker hvor man har fått lov til å oppføre lysgraver. Nå sier de plutselig at lysgraver og kjellertrapper ikke er en del av selve huset, mens eksempelvis trapper opp til takterrasser er det.

    – Hvor er logikken, undres han, og kaller det for forskjellsbehandling.

    Han har fått medhold fra både aktuelle departementer og Statsforvalteren til at både selve byggegropen og arealet i tilknytning til dette er unntatt visse bestemmelser (paragraf 6.5) i reguleringsplanen, men sier PBE «gir blaffen i det» og fortsetter å gi avslag.

    – Jeg har tapt ufattelig mye penger. Nå er det faen meg nok, utbryter han.

    Hva er lysgraver?

     
    • En lysgrav er en fordypning i bakken rundt en bygning for å gi mulighet til å installere større vinduer i en kjeller eller underetasje som enten ligger helt eller delvis under bakken. 
    • Ved å sette inn større vinduer kan man få tryggere nødutganger, samt slippe inn mer dagslys,
    • Lysgraver dekkes av og til med en overdekning for å unngå at den fylles av snø og rusk, samt for å forebygge fallskader.
    • For at et vindu i kjelleren skal regnes som rømningsvei, må det i åpen tilstand ha en fri bredde på minst 60 centimeter og en fri høyde på minst 50 centimeter. 
    • Rømningsvinduet kan ikke være mer enn en meter over gulvet, med mindre du har en fastmontert benk eller lignende under vinduet.
    Finansavisen

    Falchenberg har blant annet tapt nærmere seks millioner på ett prosjekt, i Tysleveien på Nordstrand. Her har han holdt på i flere år, og også fått medhold hos Fylkesmannen, uten at PBE har godkjent det likevel.

    – Jeg kan ikke skjønne at det i en by som Oslo, som skriker etter boliger, skal brukes massevis av tid på noe så smått som lysgraver og teknikaliteter rundt dette. I mellomtiden går både bolig- og leieprisene til himmels, påpeker han.

    – Kommunen vurderer også å forby utleie av kjellere, da de mener mange har for dårlige lysforhold og rømningsveier. Lysgraver hjelper jo på dette, så de burde være positive, ikke negative til det, fremhever Falchenberg videre.

    Da han skulle oppføre en garasje ved et av prosjektene, tok det ham hele fem år og 700.000 kroner i arkitekthonorarer før han til slutt fikk grønt lys av PBE. 

    – Det er helt utrolig, og nesten flaut at det skal ta så lang tid. 

    – Uheldig

    KASTER BORT TID: Adm. direktør i Boligprodusentene, Lars Jacob Hiim mener avslagene fører til økt tidsbruk. Foto: Øivind Ekås

    Også adm. direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim, og Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom stusser over etatens praktisering av paragraf 6.5 i Småhusplanen. De uttaler på generelt grunnlag:

    – Vi kjenner ikke til detaljene i sakene. Men slik vi forstår det, har Statsforvalteren i flere saker opplyst Plan- og bygningsetaten at etatens praktisering av bestemmelsen ikke er gyldig avslagsgrunn i tilsvarende saker. Det er meget uheldig at Plan- og bygningsetaten ikke følger overordnet myndighets beslutninger og tolkninger av regelverket, og kaster bort tid og ressurser for det offentlige og de private på ugyldige vedtak.

    UHELDIG: Norsk Eiendom-topp Tone Tellevik Dahls beskrivelse av saken. Foto: Iván Kverme

    – Tiltakshaver/utbyggere burde få dekket sine merkostnader når Plan- og bygningsetaten ikke har fulgt overordnet myndighets beslutning i sakene.

    Henning Lauridsen i Eiendom Norge stusser også, og kaller det et «rettssikkerhetsproblem».

    – Det som er synd, er at alle som bygger mer enn én bolig vil føle at de må være veldig forsiktige i møte med etaten, fordi de må forholde seg til dem i fremtiden også.

    Lauridsen har selv tidligere jobbet som advokat og fått gjennomslag for erstatning på vegne av kunder som er blitt feilaktig behandlet av etat og kommune.

    URIMELIG: Eiendom Norge-topp Henning Lauridsen mener det er urimelig at den som blir utsatt for feil ikke får noen form for kompensasjon. Foto: Iván Kverme

    – Men det er klart; det er en veldig høy terskel for å gå til sak, og det koster mye. Mange har ikke de nødvendige ressursene til å ta opp kampen. Staten og kommunene gir seg ikke, og vil kjøre prosessen til ende. Det blir dyrt for den private parten.

    Han mener det er urimelig at den som blir utsatt for feil ikke får noen form for kompensasjon for de merkostnadene man får som en følge av feilen.

    – Det er også kritikkverdig at etat og kommune kan tøye egne tidsfrister, mens private ikke kan det. Det dreier seg om en stor andel saker, og det indikerer at det er en slags systemfeil. Det er betenkelig.

    – Dette går igjen ut over tilbudssiden i Oslo, som allerede er lav, påpeker han.

    Uenige

    Plan- og bygningsetaten, ved fungerende avdelingsdirektør Murtaza Hussain svarer følgende, gjengitt i sin helhet:

    «Utbygger Andre Falchenberg har i løpet av de siste 20 årene stått for en rekke byggeprosjekter rundt om i Oslo. Derfor er det vanskelig å kommentere alle enkeltsakene som Falchenberg har klaget på gjennom tidene.

    Generelt er det å si at vi forventer at fagfolk med høy kompetanse og lang erfaring på dette fagområdet er i stand til å sende søknader som er fullstendige, og i tråd med nasjonale krav og retningslinjer.

    Vi følger som utgangspunkt overordnede myndigheters tolkning og forståelse av plan- og bygningslovgivningen, men det kan oppstå situasjoner hvor etaten har behov for ytterligere vurderinger for å legge en tolkning til grunn.

    Det stemmer at vi er uenige med Falchenberg om hvordan bestemmelsen § 6.5 i småhusplanen skal tolkes. Statsforvalteren i Oslo og Viken har i et nyere vedtak vurdert at forbudet mot terrengendringer innenfor småhusplanen ikke omfatter terrenginngrep som gjøres i forbindelse med etablering av lysgraver. 

    Dette er i strid med en praksis etaten har hatt over mange år og vi kan ikke umiddelbart slutte oss til en slik forståelse. Etaten har derfor bedt Statsforvalteren om en utdypende vurdering av deres syn og inntil en avklaring foreligger har etaten valgt å opprettholde vår etablerte praksis».