<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Eiendomstopp slår alarm: Nordmenn rømmer sekundærboliger

Nordmenn skyr utleieboliger som pesten viser ferske tall. – Det er grunn til å slå alarm for leieboliger. Det er ganske dramatisk, sier Carl O. Geving.

Publisert 14. mai 2024 kl. 18.11
Oppdatert 16. mai 2024 klokken 13.57
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 662 ord
ATOMKNAPPEN: – Det er grunn til å slå alarm når det gjelder leieboliger. Det blir ikke bedre av at andelen utleieboliger faller i pressområdene, og spesielt i Oslo. Det er ganske dramatisk, sier adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Tommy Strømmen

Norge har gått fra å ha 400.433 sekundærboliger for fem år siden. Siden har befolkningen vokst med over 200.000. Likevel er antallet sekundærboliger ned til bare 393.245. Det viser en rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita. Hele fallet kan tilskrives hovedstaden.

Oslo hadde 59.358 sekundærboliger i 2019. For første kvartal 2024 var tallet nede i 51.490 – 7.868 færre enn rekorden fra 2019, og 495 lavere enn kvartalet før. Mandag meldte Utleiemegleren om rekordhøye utleiepriser i Oslo.

– Det er dramatisk

– Det er et historisk bunnivå. I Oslo har antallet utleieboliger falt 13,3 prosent siden 2019. Det er dramatisk, sier adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

– Insentivene for å eie private utleieboliger i byene er veldig svekket. Det henger sammen med høy skatt og høye finansieringskostnader. Jeg antar at det er mye lånte penger, og for tiden er penger dyrt, så med mindre man har mye egenkapital vil ikke markedet tiltrekke seg investorer, sier han.

Hallo, sier jeg. Hvis man tror at dugnad skal bidra til å løse dette har man ikke forstått noe
Carl O. Geving

– Hvis man ser på summen av kostnader til forsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og formuesskatt, og legger rentene på toppen, går utleien i minus. Da er det ikke noe rart at mange velger å kvitte seg med sekundærboliger, og også at færre kjøper. I tillegg er markedet i Oslo presset fordi totalmengden tilførte boliger er lav.

– Blir et stort problem

Verdsettelsen av sekundærboliger er økt dramatisk under de to seneste regjeringene og utgjør nå 100 prosent av verdien. Eiendomsmeglerforbundet fremhever at det har redusert interessen for å investere i utleieboliger.

– Det hjelper førstegangskjøpere at det frigjøres utleieboliger. Men summen av nye boliger som tilføres markedet er fallende, og det er først nå de neste par årene at du får denne effekten skikkelig, sier Geving.

I stedet spår han en giftig cocktail.

– Boligbehovet vil være mye større enn boligforsyningen. Det blir negativt både for eie- og leiemarkedet. Selv om politikere sier det blir færre sekundærboliger, og at det er villet, så lever vi ikke i et vakuum, når samlet volum blir altfor lavt. Det blir et stort problem der du får problemet i leiemarkedet på toppen av et eskalerende problem i eiemarkedet, sier Geving.

– Veldig press i alle retninger

Eiendomstoppen savner tiltak.

– Regjeringens svar dette ligger i boligmeldingen der det vises til boligdugnaden.no. Hallo, sier jeg. Hvis man tror at dugnad skal bidra til å løse dette har man ikke forstått noe. Det er økonomi som er insentivet til å leie ut. Når økonomien er dårlig vil ikke folk leie ut. Det første Regjeringen kunne gjort var å gi 20 prosent rabatt på formuesverdien, og likestille sekundærboliger med aksjer. Da ville det blitt mindre ulønnssomt, sier Geving.

– Det eneste som gjør at tallene ikke faller enda mer er at ikke alle tenkte som økonomer. Noen tenker at de kan beholde sekundærboligen av hensyn til barn, selv om det er ulønnsomt, bare de kan betjene lånet.

– Prognosesentrene har estimert et etterslep på 40.000 boliger i Norge, og de tror det vil ta tre år eller mer bare for å komme tilbake på normal byggetakt. Da blir det en veldig tynn tilbudsside som vil skape veldig press i alle retninger.

– Grunn til å slå alarm

Statistikken viser at nabokommunene til Oslo lenge har demmet opp for nedgangen i hovedstaden, men nå viser tallene nedgang også her. Derimot er det flere andre byer som viser oppgang, men dette mener Eiendomsmeglerforbundet skyldes at nye sekundærboliger ikke registreres før ved tinglysning, og at en periode med opphetet boligmarked under pandemien nå fremkommer som nye sekundærboliger.

– Nær 80 prosent av utleieboligene er sekundærboliger. Resten er institusjonelle boliger. Man kunne tenke seg at aksjeselskaper ville satse på utleie, men de siste par årene har insentivene gått i motsatt retning, sier Geving.

– Det er grunn til å slå alarm når det gjelder leieboliger. Det blir ikke bedre av at andelen utleieboliger faller i pressområdene, og spesielt i Oslo. Det er ganske dramatisk.