Meninger

Vi trenger flere utleieboliger

Det er et paradoks at det er skattemessig gunstigere å investere i et dekkhotell enn i boliger til folk flest, skriver James Stove Lorentzen (H).

Publisert 20. mar.
Article lead
+ mer
lead
MANGE KRAV: En utfordring er de strenge støykravene som gjør at det er vanskelig å få bygget langs statlige veier, jernbane og T-banens linjer, skriver artikkelforfatteren. Her fra Ensjø i Oslo. Foto: Iván Kverme
MANGE KRAV: En utfordring er de strenge støykravene som gjør at det er vanskelig å få bygget langs statlige veier, jernbane og T-banens linjer, skriver artikkelforfatteren. Her fra Ensjø i Oslo. Foto: Iván Kverme

Gjeldende politikk har vært å skatte utleieboliger hardere for å støtte opp under eierlinjen. Når det er blitt mindre gunstig å eie utleieobjekter, har tilbudet til boligkjøpere økt. Det er kanskje en edel tanke, men med sure bivirkninger.

En storby som Oslo trenger et fungerende leiemarked. Nå opplever vi redusert tilbud og dermed økende leienivåer.

De seneste fem årene er over 8.000 sekundærboliger blitt solgt. Grunnen er at med økt formuesskatt, eiendomsskatt og høyere renter, samt gode alternative plasseringer, er det ikke økonomisk rasjonelt å eie sekundærboliger.

Nå ser vi at større investorer som har utleie som næringsvirksomhet også selger sine bygårder. Ifølge Kapital Eiendom er 156 utleiegårder omgjort til borettslag og klargjort for salg. Det utgjør i underkant av 6.000 boliger som vil bli solgt de neste par årene.

Vi kan starte med å innføre saldoavskrivninger på lik linje med all annen eiendomsvirksomhet

Skal vi få et fungerende leiemarked, må vi gi incentiver til å bygge og forvalte utleieprosjekter. Det viktigste er å få frem flere store investorer som tør satse på utleieforvaltning. Det er gledelig å se at KLP har annonsert interesse for utleie. Det er flere aktører som driver med dette, men de trenger motivasjon for å ekspandere. Vi kan starte med å innføre saldoavskrivninger på lik linje med all annen eiendomsvirksomhet.

Det er et paradoks at det er skattemessig gunstigere å investere i et dekkhotell enn i boliger til folk flest.

Både stat og kommune har over år introdusert stadig nye lover, regler, forskrifter, veiledere og normer. Det er på tide å ta en skikkelig gjennomgang for å se på nødvendigheten og behovet for alle disse i enhver sak.

En utfordring i store byer som Oslo er de strenge støykravene som gjør at det er vanskelig å få bygget langs statlige veier, jernbane og T-banens linjer. Det finnes i dag gode tekniske løsninger for å redusere støy, men Statsforvalteren er altfor restriktiv i å tillate bruk av disse. I tillegg vil jeg mene at vi kan ha lavere krav til studentboliger, som tross alt er midlertidige boliger.

I tillegg til den før nevnte støyforskriften, er det andre krav som bør kunne jenkes på. Er det for eksempel viktig med utearealsnorm hvis bygget ligger rett ved siden av eller nær en park eller marka? Behovene vil være forskjellige om det bygges for studenter, førstegangskjøpere, barnefamilier eller eldre.

Det er åpenbart at leiemarkedet ikke fungerer. Vi trenger en større tilbudsside. Den kommer ikke av seg selv. Vi politikere må tilrettelegge og forenkle, så vi får et fungerende marked til glede for dem som trenger å leie bolig.

James Stove Lorentzen (H)

Byutviklingsbyråd i Oslo

Bolig

Informasjon om bruk av AI