<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kraftig konkursøkning i Norge

Nok en gang er bygg og anlegg den største driveren til at antallet konkursene øker. Det er også tøffe tider innen detaljhandel og servering.

    Publisert 3. okt. 2023 kl. 12.50
    Oppdatert 3. okt. 2023 klokken 15.07
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 419 ord
    ANTALL KONKURSER ØKER: – Bygg og anlegg er det store konkurslokomotivet, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

    329 norske selskaper gikk konkurs i september, en økning på 10 prosent sammenlignet med fjorårets 298 konkurs. Totalt gikk 813 selskaper konkurs i tredje kvartal, noe som gir en økning på 18 prosent sammenlignet med fjorårets tall. Kvartalets konkurstopp kom i august.

    – Stadig flere selskaper går konkurs

    – Nok en gang må vi bare bekrefte at den forventede utviklingen fortsetter, og at stadig flere selskaper går konkurs. Tallene for tredje kvartal viser at vi ligger på et høyere nivå enn de tre foregående årene, men noe lavere enn i 2019. Det blir interessant å se hvordan årets tre siste måneder vil utfolde seg, sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway.

    Det er de tradisjonelle konkursbransjene som er de største pådriverne for konkursøkningen, og tallene viser tydelig at det fremdeles er mange virksomheter som sliter i bransjer som detaljhandel og servering.

    Innen detaljhandelen ble det registrert 104 konkurser i tredje kvartal, en økning på 25,3 prosent fra fjoråret, og innen serveringsvirksomhet var det 98 selskaper som gikk konkurs, hvilket er en økning på 22,5 prosent.

    Konkurslokomotivet

    – Bygg og anlegg er likevel det store konkurslokomotivet. Det er i dette markedet vi ser flest konkurser, og den største økningen, og da særlig når det kommer til kategorien oppføring av bygninger, fastslår Fjærestad.

    204 selskaper innen bygg og anlegg gikk konkurs i løpet av årets tredje kvartal, en økning på 25,2 prosent fra fjorårets 163 konkurser. I kategorien «Oppføring av bygninger» er tallene enda styggere: 124 konkurser, mot fjorårets 84, gir en økning på hele 47,6 prosent i tredje kvartal.

    – Felles for detaljhandel, servering og bygg og anlegg er at dette er bransjer som er sterkt forbrukeravhengig. Nå er det dyrtid, og det merkes at forbrukerne har det tøffere. Når vi blir mer forsiktig med hvordan vi bruker pengene våre, påvirker det særlig bransjer som disse, og i enkelte markeder ser vi nå at det nærmest er full stans, kommenterer Fjærestad.

    Agder er verstingen

    Når man ser på konkursfordelingen på fylkesbasis er det Agder som kommer desidert verst ut i tredje kvartal. 19 konkurser i september gir en økning på hele 138 prosent fra fjoråret.

    – Agder har vært blant de dårligste fylkene, med høye konkurstall, gjennom store deler av året, og denne trenden fortsetter altså i tredje kvartal, sier Fjærestad.

    Vestland var eneste fylke med en nedgang i konkurser i tredje kvartal. 37 konkurser gir en nedgang på 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Innlandet har hatt en relativt stabil utvikling, med en konkursøkning på henholdsvis 2, 3 og 4 prosent.