<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Varehandelen: Et kappløp mot bunnen

Når prisnivå og farge på butikken er de eneste forskjellene, får man ingen lojalitet, skriver Tor W. Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen.

    Publisert 4. okt. 2019 kl. 20.36
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 425 ord
    LITE NYTT: Aktørene i dagligvarebransjen er temmelig ensidig opptatt av å  kapre kunder fra hverandre basert på svært like lavpriskonsepter, ifølge artikkelforfatterne. Foto: Erlend Kjernli

    Gjennom en rekke avisoppslag har inntrykket dannet seg om at varehandelen er i krise med butikkdød som følge. Netthandel, bilfrie byer, bompenger, og grensehandel har vært nevnt som årsaker.

    Det er ikke uvanlig at man finner forklaringen utenfor en selv når ting går dårlig. Men kan det være at utviklingen i stor grad er selvforskyldt ved at aktørene har valgt en strategi som leder til et felles kappløp mot bunnen?

    Norsk dagligvarebransje kan grovt deles inn i tre konsepter:

    1. Meny: et differensieringskonsept med større utvalg og bedre service.
    2. Kiwi, Coop Extra, og Rema: et budsjettkonsept som leverer standardvarer til lave priser
    3. Bunnpris, Spar og Joker: i stor grad et søndagsåpent-konsept

    Ifølge AC Nielsen utgjør budsjettkonseptene nesten 40 prosent av omsetningen i bransjen. Mens Rema er størst, er trenden nedadgående og oppadgående for de to andre. Noen kommentatorer spekulerer på om vi er på vei mot duopol eller monopol i bransjen. På leverandørleddet ser vi konturene av dette – Nortura, Tine, Prior, Orkla. Men hva sier kundene om bransjens prestasjoner?

    I Norge finnes det to offentlige kundemålinger: Norsk Kundebarometer (BI) og Norsk Innovasjonsindeks (NHH). Tall for bransjen er vist i tabellen.

    Kundetilfredshet og innovasjonsevne i dagligvarebransjen

     


    Kundetilfredshet Innovasjonsevne
    Meny 76 62
    Kiwi 73 59
    Coop Obs 72 58
    Coop Extra 72 54
    Spar 71 49
    Rema 1000 70 54
    Coop Mega 69 50
    Joker 65 40
    Coop Prix 62 43
    Bunnpris 59 42
    Gjennomsnitt 69 51
    Tallene er indeksert fra 0-100 (best).

    Av tabellen kan vi lære tre ting:

    • Bransjen leverer tjenester og varer som spriker med hensyn til kvalitet/kundetilfredshet
    • Opplevd innovasjonsevne er lav
    • Kvalitet/kundetilfredshet er vesentlig høyere (nesten 20 poeng) enn opplevd innovasjonsevne.
    Tor W. Andreassen. Foto: NHH
    Seidali Kurtmollaiev. Foto: Marit Hommedal
    Line Lervik-Olsen. Foto: NHH

    Én forklaring er at bransjen har vært mer opptatt av driftsmessige aspekter og at innovasjoner har vært rettet inn mot å gjøre varehåndteringen mer effektiv. Dermed har ikke kundene opplevd noen innovasjoner i konseptene, som fremstår som like.

    Bransjen savner nødvendigvis ikke flere aktører, men konsepter som fremstår som forskjellige. I tråd med at konseptene er like, ser vi at kampen om kundene skjer gjennom de mest aggressive virkemidlene i markedsføringsmiksen: pris, reklame og etablering av butikker på nye steder.

    Vi mener aktørene har vært for opptatt av vekst og kostnadskutting som hovedstrategi fremfor verdiskapning for kundene ut over lave priser. Bransjen vil hevde at kundene vil ha standardvarer, merkenavn, og lave priser. Vi spør: er det fordi kundene har tilpasset seg tilbudet? Sannheten er nok en kombinasjon.

    Vi deler blant annet bekymringen til Virke, som tidligere brukte ordet apokalypse om næringen. Tilstanden i stor grad er selvforskyldt gjennom et felles kappløp mot bunnen med fokus på å kapre kunder fra hverandre basert på svært like lavpriskonsepter. Når prisnivå og farge på butikken er de eneste forskjellene, får man ingen lojalitet.

    Tor W. Andreassen

    Professor, Norges Handelshøyskole (NHH)

    Seidali Kurtmollaiev

    Førsteamanuensis, Høyskolen Christiania og NHH

    Line Lervik-Olsen

    Professor, Handelshøyskolen BI og NHH