Norge trenger mye mer fornybar kraft, og det haster.
Norge får et kraftunderskudd allerede i 2027, ifølge Statnett. Dersom vi ikke klarer å sikre kraftbalansen, er det flere av regjeringens ambisjoner som risikerer å blåse bort:
Den raskeste og billigste løsningen for økt fornybar kraftproduksjon er landbasert vindkraft. Allerede i dag er vindkraft billigere å bygge ut enn vannkraft. Frem mot 2030 venter NVE at kostnadene vil falle ytterligere. Havvindutbyggingen ligger for mange år frem i tid til å kunne løse det akutte kraftunderskuddet til Norge.
Nå foreslår regjeringen regler som gir vertskommunene økt medbestemmelsesrett der ny vindkraft skal etableres. For vindkraftutbyggerne vil de nye reglene, dersom de vedtas, bety lengre og mer kostbare prosesser.
Den sterke lokale motstanden mot vindkraftutbygging mange steder i Norge førte til at alle planlagte vindkraftutbygginger ble lagt på is våren 2019. I fjor, etter tre års pause, ble konsesjonsbehandling av vindkraft på land tatt opp igjen. Regjeringen stilte en klar forutsetning: Vertskommunene må si ja.
13. januar i år sendte regjeringen ut på høring forslag til endringer i regelverket for etablering av vindkraftverk. De foreslåtte endringene i energiloven og plan- og bygningsloven går i korte trekk ut på følgende:
I dag er det ikke nødvendig å innhente kommunens samtykke til etablering av vindkraftanlegg gjennom arealplaner som åpner for slik utnyttelse. Det har vært tilstrekkelig at energimyndighetene har innvilget konsesjon.
Dersom de nye regelendringene vedtas, vil kommunene få myndighet til å avgjøre om de ønsker at det etableres vindkraftverk. I høringsforslaget foreslås det å innføre et krav i energiloven om at konsesjon på vindkraftanlegg ikke kan gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Det foreslås samtidig å innføre et krav til områderegulering i plan- og bygningsloven for vindkraftanlegg.
Områdereguleringen for vindkraftanlegg skal etter forslaget være på et overordnet nivå, men kommunen vil kunne fastsette planbestemmelser om overordnede krav. Det kan eksempelvis være krav om synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder, maksimal høyde eller inngrepsfrie områder. Kommunen kan vedta bestemmelser som vil ha direkte påvirkning på lønnsomheten i nye vindkraftprosjekter.
De samlede virkningene av lovforslaget vil bli forlengede vindkraftprosesser med økt ressursbruk og høyere risiko for at prosjekter stoppes
En utarbeidelse av en områderegulering er normalt tid- og ressurskrevende. En planprosess for kommunalt samtykke til vindkraftutbygging pleier å utløse mye engasjement og høylytte protester. For kommunen betyr det saksbehandling av en mengde innspill og dokumenter.
Små kommuner har begrensede saksbehandlingsressurser. I praksis betyr det at planprosessene kommer til å ta vesentlig lengre tid.
Kommunene vil ifølge forslaget få rett til å pålegge utbyggere å utarbeide områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg. Det betyr at en stor del av arbeidet og dermed kostnadene med utarbeidelsen av områdereguleringen kan legges på utbyggerne.
De samlede virkningene av lovforslaget vil bli forlengede vindkraftprosesser med økt ressursbruk og høyere risiko for at prosjekter stoppes.
Det er bra at vertskommunene med regjeringens forslag får økt selvbestemmelsesrett i saker om vindkraftutbygging, men én ting er sikkert: Dette forslaget vil ikke gi Norge nok fart i kraftutbyggingen til å dekke det kraftunderskuddet vi er i ferd med å få.
Kaare Oftedal
Partner i advokatfirmaet DLA Piper
Anders Hilt
Senioradvokat i advokatfirmaet DLA Piper
