<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Energikommisjonen har hodepine – her er løsningen

Hvis Norge investerer i fire sørkoreanske APR-1400-kjernekraftverk, vil det gi omtrent 45 TWh økt årsproduksjon med en levetid på over 60 år, skriver Jan Emblemsvåg.

    Publisert 6. feb. 2023 kl. 16.38
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 387 ord
    KOREANSK «HYLLEVARE»: Et kjernekraftverk av typen APR-1400 nær Busan. Slike kraftverk er i drift flere steder i Sør-Korea og i De forente arabiske emirater. Det er også inngått en avtale om bygging av et antall i Polen. Foto: NTB

    Energikommisjonens utfordring med sitt estimerte behov på 40 nye terawattimer (TWh) er at de ikke har noen realistiske løsninger. Hvis det skal løses med vindkraft, hvor vil de få balansekraften fra? Hva vil den koste? Man kan investere i vannkraften for å øke kapasiteten, men da vil kostnaden på vannkraften øke med marginal økning av energiproduksjon. Dessuten vil det gi de kreftene i EU som vil ta vannkraft av listen over bærekraftige energikilder vann på mølla. Derfor vil import være det eneste realistiske alternativet. Da er vi garantert å få et europeisk prisnivå i Norge for godt, og med et Europa i full fart mot avindustrialisering, er velferdsstatene truet.

    Jan Emblemsvåg. Foto: Privat

    Det finnes faktisk en løsning man ikke vil diskutere. Hvis Norge investerer i fire sørkoreanske APR-1400-kjernekraftverk , vil det gi omtrent 45 TWh økt årsproduksjon med en levetid på over 60 år. Prislappen er 270 milliarder kroner – likt tilbudet Tyrkia har fra leverandøren Kepco. Et APR-1400 har en såkalt levelized cost of electricity (LCOE ) på mellom 29 og 40 øre pr. kWh, avhengig av finansieringen, inkludert håndtering av avfall og dekommisjonering. Byggetid var opprinnelig planlagt til å være fire år, men for det første anlegget ble den ti år, noe som ikke er uvanlig fordi den er en prototype og man må løse en del utfordringer underveis. Global medianbyggetid for kjernekraftanlegg er nå cirka syv år (88 måneder).

    Dersom man bygger opp med forskning og utvikling, slik vi gjorde da olje ble funnet, kan vi bli en del av fjerde generasjon kjernekraft, som nå kommer for fullt. Generasjon IV-reaktorer gir inntil 98 prosent mindre avfall enn dagens kommersielle kjernekraftanlegg, er mer kostnadseffektive, kan legges hvor som helst og gir mange arbeidsplasser. Med slike reaktorer ville alt avfallet til USA, som i dag utgjør 10 meter på toppen av en fotballbane, kunne vært samlet i én stor enebolig. Arealbruken er minimal, og det viktigste av alt – ødeleggelse og nedbygging av natur vil være løst for alltid mens man samtidig løser energibehovet.

    Jan Emblemsvåg