<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Man har vært åpen for kjernekraft før

– Beliggenhet er en naturlig del av en utredning om atomkraft, sier Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim. 

    Publisert 22. feb. 2023 kl. 21.12
    Oppdatert 25. feb. 2023 klokken 11.54
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 620 ord
    KLAR FOR ATOMKRAFT-UTREDNING: Skal det ligge i nærheten av kraftkrevende industri eller nær befolkningstette områder? Bård Ludvig Thorheim i Høyre vil kartlegge alternativene. Her hos Vår Energi under besøk til plattformen Goliat i Barentshavet. Foto: Privat

    Høyre ber regjeringen utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft som del av energimiksen frem mot 2050.

    Det går frem av et forslag som Høyre-politikerne Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Turid Kristensen, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Ove Trellevik leverte til Stortinget tidligere denne måneden.

    Ifølge NRK var det partileder og tidligere statsminister Erna Solberg som tok initiativet til forslaget.

    Mini-CV

     

    Navn: Bård Ludvig Thorheim (46).

    Stilling: Stortingsrepresentant.

    Bakgrunn: Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Befalsutdanning fra Forsvaret og utdannet etterretningsoffiser fra Forsvaret. Ansatt i Forsvarets etterretningstjeneste og jobb i utenrikstjenesten siden 2005. Stortingsrepresentant for Høyre fra Nordland siden oktober 2021.

    Aktuell: Høyre vil utrede kjernekraft i Norge.

    – Beliggenhet en del av det

    – Hvorfor er dette en god idé?

    – Dette handler om at det er et enormt og stigende behov for energi fra ikke-fossile kilder, både i Norge og i verden for øvrig, sier Bård Ludvig Thorheim, representant for Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité.

    – Energikommisjonen har primært konsentrert seg om hvordan kraftproduksjonen skal foregå frem til 2030. Vi mener det er behov for å se på dette viktige spørsmålet i et perspektiv frem mot 2050.

    – Hvor skal atomkraftverket ligge? Sør eller nord for Trondheim?

    – Vi ønsker en utredning, og beliggenhet er en naturlig del av det. Om det skal ligge i nærheten av kraftkrevende industri, nær befolkningstette områder, og den typen ting. Men det er altfor tidlig å peke ut noe sted nå.

    – Har vært åpen før

    – Her er en påstand: Det vil bli større debatt om hvor Norges nye atomkraftverk skal ligge enn om at behovet er der. Enig eller uenig?

    – Ja og nei. Man har vært åpen for kjernekraftverk i Norge før, på 1960-tallet. Men interessen sank betydelig da man begynte å peke på hvor det skulle ligge, sier Thorheim.

    – Samtidig er de unge mer positive til kjernekraft enn de som er eldre. Det private initiativet Norsk Kjernekraft har snakket om Halden som en aktuell lokalisering, og lokalmiljøet er i positivt, i hvert fall så langt jeg er kjent med.

    Klimamål og taksonomi

    Høyre-forslaget er fullt av honnørord som maler atomkraft i et lysegrønt skjær.

    Det snakkes om globale klimamål, beskjedne naturinngrep, EUs taksonomi og at en mulig utbygging kan kombineres med bruk av thorium, som Norge har store forekomster av.

    Det understrekes også at kjernekraft ikke er en del av løsningen i Norge før 2030.

    – Europa er midt i energikrise. Teknologien har eksistert i rundt 60 år, og kan kjøpes som hyllevare fra Sverige, Frankrike eller USA. Hva venter dere på?

    – Slik vi ser det har Norge svært gode forutsetninger for å produsere billig kraft, og bedre forutsetninger enn de fleste andre land. Det skyldes gode, fornybare kraftressurser. På kort sikt er det kraft fra sol, vann og vindturbiner på land som gjelder, sier Thorheim.

    Han viser også til at flere kjernekraftanlegg som er under utvikling i Europa, har hatt store kostnadsoverskridelser, forsinkelser og kraft til en høy kostpris.

    – Kan komme bevegelse

    FrP ønsker Høyres initiativ velkommen og beklager at Norge ligger bak flere av våre naboland i spørsmålet om kjernekraft. SV er imidlertid svært kritisk.

    Energiminister Terje Aasland sier på sin side at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge, mens Senterpartiets Ola Borten Moe er visstnok ikke like skeptisk.

    For dagen etter at Aasland sa nei til Norsk Kjernekrafts planer, ble de invitert til ministeren for forskning og høyere utdanning.

    – Hva er sjansen for å få Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på dette?

    – Det må du spørre dem om. Men jeg tror det kan komme litt bevegelse på dette nå frem mot landsmøtene og neste programprosess. Det er i hvert fall ingen grunn til at vi ikke skal ha mer kunnskap om temaet.