Ved utgangen av februar hadde Kina brukt 88 milliarder dollar, over 930 milliarder kroner, det seneste året på russisk energi, enten det har vært olje, kull eller gass. Det er en økning på nesten 55 prosent fra de 12 månedene tidligere.
Russland blir stadig mer avhengig av Kina, noe som også ble tydelig da den kinesiske lederen besøkte Putin i Moskva denne uken. For til tross for internasjonale sanksjoner har russerne en pålitelig finansieringskilde i Kina, som til gjengjeld hamstrer russisk olje til rabatterte priser, skriver Bloomberg.
Passerte Saudi-Arabia
Fersk importdata viser også at Russland har overtatt plassen fra Saudi-Arabia som den s tørste oljeleverandøren til Kina. Russland har også rykket opp til 2. plass, bak Indonesia, som kulleverandør, og på en hederlig 3. plass som leverandør av LNG til Kina – bak Australia og Qatar.
Til sammen har Kina importert 89,3 millioner tonn fra Russland etter at russerne invaderte Ukraina, opp fra 78,4 millioner tonn i de 12 månedene før. Mens importen fra Saudi-Arabia i samme periode endte på 86,8 millioner tonn. Importen av russisk LNG har steget med 52 prosent til 6,86 millioner tonn, og kullimporten økte 33 prosent til 76,4 millioner tonn.
Den voldsomme oppgangen av russiske råvarer kommer samtidig som at det har vært svakere kinesisk etterspørsel i 2022, på grunn av landets strenge covid-restriksjoner og avtagende vekst over hele verden.
