Italia har siden invasjonen av Ukraina skalert ned importen av russisk gass betraktelig. Før krigen forsynte Russland Italia med om lag 40 prosent av landets totale gassforbruk.
Gassforbruket i landet er imidlertid ikke blitt veldig mye lavere, da den russiske gassen er erstattet med import fra land som Algerie og Aserbajdsjan, og vridningen bort fra russisk gass har sendt Italia på kollisjonskurs med internasjonale klimaavtaler, ifølge Financial Times.
Forrige uke la Italias regjering, ledet av statsminister Giorgia Meloni, frem planen for hvordan den offentlige finansieringen av utenlandske kull, olje og gass-prosjekter skulle fases ut.
Flere klimaeksperter mener det nye lovverket er proppfullt av smutthull, ifølge FT.
Glemmes Glasgow?
Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 (COP26) bandt mer enn 30 land seg til å stanse all ny finansiering av utenlandske fossile prosjekter innen slutten av 2022.
Krigen i Ukraina og energikrisen har satt en stopper for den planen. Flere av finansieringsplanene for infrastruktur knyttet til gass er forlenget, og det er inngått handelsavtaler med land over hele verden, for å redusere Europas avhengighet av russisk gass.
Tyskland, som før krigen var enda mer avhengig av russisk gass enn Italia, har fortsatt til gode å legge frem et nytt lovverk mot finansiering av utenlandske fossilprosjekter. Ifølge FTs kilder med kjennskap til saken er det knyttet tvil til hvorvidt Tyskland vil stå fast ved løftet fra Glasgow.
– Det er veldig skuffende
Italias eksportkredittbyrå, Servizi Assicurativi del Commercio Estero (SACE), vil støtte fortsatt gassleting og -produksjon frem til 2026, samt oljefrakt, -lagring og -raffinering frem til 2024, og oljedistribuering frem til 2028.
Det nye lovverket fra Italia inneholder et bredt sett av unntak som muliggjør videre støtte til fossilprosjekter etter sluttdatoene som er satt, dersom det kan begrunnes med energisikkerhet. Det gir også grønt lys til prosjekter som kan forankres i å være «strategisk viktig for italiensk energi- og økonomiske sikkerhet».
Dermed er flere klimaeksperter skuffet over at det i Roma gås tilbake på deres internasjonale forpliktelser. De mener at i stedet for å erstatte russisk gass med gass fra andre steder kunne Italia gått hardere inn i fornybart, i tillegg til å forbedre energieffektiviteten og redusere forbruket.
– Det er veldig skuffende. Det setter en forferdelig presedens overfor andre land, sier Luca Bergamaschi i Ecco, en italiensk klimatenketank.
I januar signerte Italias statseide energiselskap Eni en avtale verdt milliarder dollar, for et offshore gassfelt i Libya. Tidligere i mars besøkte statsminister Meloni India for å diskutere temaer knyttet til blant annet energi, og kom til enighet om at de to landene skal «utforske partnerskap» på områder som omfatter gasstransport og energilagring.
Meloni har også nylig talt til parlamentet og sagt at hennes regjering ikke fornekter klimaendringenes realitet, men sluttet opp om en «pragmatisk tilnærming» til det grønne skiftet som ikke ville skade økonomien eller øke arbeidsledigheten.
