De første konsesjonsområdene for havvind utlyses i løpet av mars 2023. Havvindprosjekter er komplekse og krever enorme investeringer. Økt aktørmangfold krever at regelverket detaljregulerer pantsettelsesadgangen. Primært to objekter er egnet for pantsettelse; vindturbinene og konsesjonene. Lovhjemmel for både flytende og bunnfaste havvindprosjekter må avklares for at långivere skal oppnå nødvendig pantesikkerhet, selv om prosjektselskapet som søker finansiering har kompetente løsninger, finansiell robusthet og gjennomføringsevne.
En teoretisk mulighet er at havbunnen etableres som anleggseiendom etter matrikkelloven
Havvindturbinene er ikke like. Sjøloven åpner for å registrere «flytende» innretninger i Skipsregisteret og dermed for å pantsette flytende turbiner etter panteloven § 3-3. Vilkåret «flytende» tilsier at bunnfaste vindturbiner ikke kan registreres i Skipsregisteret. Her oppstår usikkerheten. Kan bunnfaste turbiner pantsettes?
Bunnfaste turbiner ligner tilbehør til fast eiendom, men havbunnen er ikke underlagt privat eiendomsrett og dermed normal matrikulering. En teoretisk mulighet er at havbunnen etableres som anleggseiendom etter matrikkelloven. Hvordan Statens Kartverk vil stille seg til en søknad om registrering av en bunnfast havvindturbin som anleggseiendom, er usikkert.
En annen mulighet kan være at bunnfaste turbiner inngår i den næringsdrivendes driftstilbehør og kan pantsettes etter reglene om driftstilbehørspant. Om bunnfaste turbiner utgjør slikt tilbehør, og dermed inngår i pantsetters driftstilbehør, er usikkert.
En løsning kan være å endre sjøloven slik at også bunnfaste turbiner kan registreres i Skipsregisteret. Det vil fremstå som helhetlig for industrien, samt appellere til låneinstitusjoner.
Pantereguleringen er et hinder for aktører som vil benytte seg av fremmedkapital
Bunnfaste turbiner har mindre verdi som selvstendig panteobjekt adskilt fra den underliggende konsesjonen enn flytende turbiner. Flytende turbiner er designet for serieproduksjon, kan benyttes i flere områder og har derfor større markedsverdi som panteobjekt. Bunnfaste turbiner er spesialtilpasset et bestemt område og kan ikke enkelt flyttes.
Det er derfor ikke like avgjørende at bunnfaste turbiner kan pantsettes, så lenge pant kan etableres i konsesjonen, men det er ikke mulig, hverken selvstendig eller som tilbehør. Det er derfor svært begrenset mulighet for å etablere pantesikkerhet i et havvindprosjekt bestående av bunnfaste turbiner.
Gjeldende panteregler er ikke særlig egnet eller konstruert for behovene til havvindindustrien, særlig bunnfast havvind. Pantereguleringen er et hinder for aktører som vil benytte seg av fremmedkapital. Olje- og energidepartementet (OED) har igangsatt arbeidet med å se på behovet for endringer i havenergilova for å regulere havvindfinansiering, herunder pantsettelse i forbindelse med finansiering/prosjektfinansiering av slike prosjekter.
OED må prioritere arbeidet med klare lovhjemler for pantsettelse av ulike havvindmodeller. En fornuftig og helhetlig løsning bør foreligge på tidspunktet arealene utlyses offentlig, eller snarlig deretter. OED må sørge for at løsningen er effektiv, praktisk og «bankable» for finansieringsinstitusjoner. Bare slik får vi sterk konkurranse på sokkelen.
Siren Ellensen
Partner i DLA Piper Norway
Andreas Helle
Advokatfullmektig i DLA Piper Norway
