Eksperter og politikere er enige i at en bærekraftig omstilling krever betydelig vekst innen grønn energiproduksjon. Men i Norden skiller veiene seg – i alle fall i praksis:
Finland tar behovet for vekst av ny energiproduksjon høyst alvorlig. Mens våre naboer i øst handler, stagnerer Norge.
Harald von Heyden. Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Finland har lenge vært kjent for en integrert, industriell strategi. Landet ser industrielt forbruk av energi i sammenheng med produksjon. Ofte i integrerte eierstrukturer – kjent som Mankala-prinsippet. Slik tenkning og handlekraft har blant annet muliggjort ferdigstillelsen av det splitter nye atomkraftverket Olkiluoto 3. Anlegget kommer årlig til å produsere rundt 14 TWh ny kraft.
Hvorvidt kjernekraft er miljøvennlig, er omstridt. Poenget er at Finland nylig har bevist at de er i stand til å realisere store og langsiktige kraftprosjekter. Dette kommer nå til nytte når det skal bygges store mengder fornybar energi. Først og fremst i form av landbasert vindkraft, men også satsinger på offshore vind, biobasert drivstoff og gass, og industriell varmeproduksjon fra skogsindustriens avfall.
Finland bygger sin grønne og høyst reelle satsing på erfaring, fremtidsrettet tenking og ikke minst gjennomføringsevne. Det grønne skiftet kommer til å kreve store industriprosjekter: produksjon av grønt hydrogen, grønt stål og betong, batterier, og en lang rekke utslippsfrie, syntetiske drivstoffer.
Norge har stagnert. Det er knapt gitt en konsesjon til bygging av ny fornybar kraft siden 2020
Dette er store, kapitalkrevende og langsiktige investeringer – som krever en trygghet for tilgang til grønn kraftproduksjon til forutsigbare priser. Kraftprosjektene og industriprosjektene kommer derfor til å utvikles i takt. Ikke helt ulikt det Norsk Hydro har gjort over mange tiår i Norge.
Jeg mener helt klart at Finland er best i Norden, og kanskje hele verden, på vekst innenfor denne typen integrerte, grønne kraft- og industriprosjekter.
Norge har stagnert. Det er knapt gitt en konsesjon til bygging av ny fornybar kraft siden 2020, mens Finland er i god gang med å tredoble sin installerte vindkraftkapasitet fra 3 GW i 2022 til realistisk forventbare 9 GW innen 2025. Bare dette ville vært nok til å dekke 20 prosent av Norges totale kraftforbruk i dag.
Vi har mye fornybar energi i Norge i dag, men på lengre sikt vil det bli vanskelig å tiltrekke norsk eller internasjonal kapital til investeringer i ny og grønn industri. Til det er usikkerheten for stor. Særlig når vi må legge til usikkerhet på tilgangen til grønn energi til den allerede lange listen av usikkerhetsfaktorer her hjemme: grunnrenteskatt, konsesjonsbehandlinger og reindrift, for å nevne noen.
Norge er verdensledende på energi. Vi kan utvikle sol, vind og elektrifisering av transport til en ny og grønn storindustri. Men det vil kreve trygghet, bedre tilrettelegging, skalering og handlekraft. Det har Finland forstått for lenge siden.
Det er hverken langt, eksotisk eller dyrt for norske politikere å dra på studietur til Helsinki.
Harald von Heyden
Leder for energi og infrastruktur i Arctic Securities
