<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Putins stygge regnestykke

Fallende inntekter og stigende kostnader er en dårlig kombinasjon for Russlands president Vladimir Putin, som også har et valg å vinne.

Publisert 18. juli 2023 kl. 14.52
Oppdatert 19. juli 2023 klokken 12.19
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 529 ord
BLYTUNGE FINANSER: For Russland og president Vladimir Putin. Foto: NTB

Russlands samlede sjøbårne oljeeksport falt til 3,1 millioner fat pr. dag i de fire ukene frem til 16. juli, viser en gjennomgang Bloomberg har gjort.

Dette var 780.000 fat pr. dag ned fra toppen på 3,9 millioner fat som ble nådd i 4-ukersperioden frem til 14. mai – og 270.000 fat pr. dag under februar-nivået satt som referanse for produksjonskuttet Russland varslet med effekt fra mars.

– Ønsker ingen ny priskrig

Russland ville opprinnelig kutte med 500.000 fat pr. dag som svar på vestlige sanksjoner og pristak innført etter Ukraina-invasjonen, men i ettertid har eksporten økt og markedet sådd tvil om kuttene vil etterleves. 

Det markante fallet i den sjøbårne oljeeksporten kommer etter at Kreml kunngjorde et produksjonskutt på nye 500.000 fat pr. dag fra august, i kjølvannet av ytterligere et ensidig kutt fra Saudi-Arabia. Med få europeiske kjøpere igjen går den lavere eksporten særlig utover Asia-leveransene som nå er på det laveste nivået siden midten av januar. 

Utviklingen er i tråd med det Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer uttalte til Finansavisen i forrige uke om at russerne er i ferd med å redusere produksjon og eksport. 

– Russland ønsker ingen ny priskrig med Saudi-Arabia som i mars 2020, sa han.

Statsbudsjett under press

Lavere eksport krymper samtidig president Vladimir Putins inntekter fra eksportavgifter, som i de fire ukene frem til 16. juli nådde sitt laveste siden april.

Det russiske statsbudsjettet er allerede under hardt press fra Ukraina-krigen, et press som har økt etter det avbrutte Wagner-opprøret i juni. Budsjetteffekten vil ifølge Bloomberg gå langt utover selve kostnaden ved å styrke stillingene Wagner-styrkene på anslagsvis 50.000 innehadde før opprøret.

Estimater fra Bloomberg Economics viser at byggingen av en større sikkerhetsstyrke rundt Moskva, i tillegg til økt innsats i krigføringen, kan medføre at Putin øker utgiftene med 5 prosent i forhold til den nåværende budsjettplanen. Dette vil i så fall tilsvare 1.300 milliarder rubler (14 milliarder dollar) i ekstra utgifter i år.

Russlands budsjettunderskudd var på 2.600 milliarder rubler i første halvår 2023, eller drøye 75 prosent av hva Kreml hadde sett for seg av underskudd for året som helhet. 

Samtidig varsler finansminister Irina Okladnikova ifølge nyhetsbyrået Tass at statsgjelden vil øke fremover, men innenfor den etablerte rammen på 20 prosent av BNP. Russisk statsgjeld er nå 22.800 milliarder rubler, tilsvarende 14,9 prosent av BNP.

Vil kjøpe seg stemmer

Videre vil president Vladimir Putin trolig prioritere å kjøpe støtte fra russiske velgere inn mot neste års valg, fortsetter Bloomberg – som viser til reallønnsvekst på rundt 12 prosent i tidligere valgperioder, hovedsakelig som et resultat av lønnsøkninger i offentlig sektor. Ifølge nyhetsbyrået annonserte Putin like før Wagner-opprøret 18,5 prosent økning i minstelønnen fra 2024, en lønnsøkning som vil komme nesten 5 millioner russere til gode.

Selv om Putin hadde 76 prosents oppslutning ifølge en Public Opinion Foundation-meningsmåling tidlig i juli, var støtten likevel den laveste siden Kreml annonserte en delvis mobilisering i september.

– Jeg ville ikke bli overrasket dersom Kreml sikter mot rekorddeltakelse og enda høyere oppslutning i 2024-valget, særlig etter Wagner-opprøret. Men denne støtten vil bli svært dyr å sikre seg, sier førsteamanuensis i russisk politikk ved University College Londons avdeling for slaviske og øst-europeiske studier, Ben Noble.