<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hvorfor tillate vindkraft?

Nasjonale politikere og industrien må servere saftigere gulrøtter om lokalpolitikerne skal ofre natur for nødvendig kraft, skriver Kaare Oftedal i DLA Piper.

Publisert 20. sep. 2023 kl. 20.23
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 438 ord
BEHØVER INCENTIVER: Innbyggerne må se fordelene ved å bli kraftkommuner – med tilhørende økte inntekter og bedre velferdstilbud, skriver artikkelforfatteren. Her fra Smøla. Foto: Dreamstime

Stortinget har gitt kommunene nærmest vetorett i konsesjonsprosessene for vindkraft på land. Det samme vurderes for konsesjonspliktige, bakkemonterte solparker. Norge er derfor avhengig av lokalpolitikere med forståelse for industriens behov for kraft.

Kaare Oftedal. Foto: Sturlason

Men ansvaret ligger ikke på lokalpolitikerne alene. Industriledere og nasjonale politikere må også tenke nytt. Større verdier må deles med kommunene som er villig til å gi fra seg natur for å sikre fellesskapets behov for kraft.

Dessverre er tilliten mellom vindkraftmotstanderne og oss andre blåst bort. Den må gjenoppbygges. Skal vi skape aksept for at utbygging av vindparker og solanlegg i noen tilfelle må gå på bekostning av andre aktverdige interesser, må vi være ærlige om ulempene. Noen må dessverre betale mer enn andre for at Norge også i fremtiden skal få nok kraft.

Det er derfor viktig å merke seg at regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at «lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon (…) får mer igjen for det».

Nye former for kompensasjon er også nødvendig for å skape vilje til gode løsninger

Det er alt tatt grep for å sikre at mer verdiskapning blir igjen lokalt.

  • Gjennom eiendomsskatt kan kommunene sikres noe inntekter.
  • En statlig produksjonsavgift på 2 øre per kWt på kraftverk over en viss størrelse fordeles til vertskommunene.
  • Grunnrenteskatt for landbasert vind blir trolig vedtatt, og vil i så fall få virkning fra inntektsåret 2024.
  • Regjeringen foreslår også en naturressursskatt for vindkraftverk på 1,3 øre per kWt. 1,1 øre skal gå til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene. Også dette forslaget kan få virkning fra 2024.

Men nye former for kompensasjon er også nødvendig for å skape vilje til gode løsninger. Her er noen eksempler vi i DLA Piper har sett:

  • Utbygger forplikter seg til å oppgradere veinett.
  • Utbygger finansierer offentlig tilgjengelig hytter, lysløyper eller gjenbruk av bygninger.
  • Utbygger forplikter seg til å bruke lokal arbeidskraft.
  • Utbygger aksepterer frivillig en eiendomsskatt eller andre former for vederlag til kommunen.
  • Kommunen får tilgang til «gratis» kraft.

Slike spesialavtaler er imidlertid en rettslig gråsone. Det finnes grenser for hva en kommune kan kreve. Blir kravene for store utfordres legalitetsprinsippet, som innebærer at beskatning må ha hjemmel i lov, og det forvaltningsrettslige forbudet mot myndighetsmisbruk. Her er det behov for juridiske avklaringer.

Men innbyggerne må se fordelene ved å bli kraftkommuner – med tilhørende økte inntekter og bedre velferdstilbud.

Kaare Oftedal

Partner og leder av fornybaravdelingen i DLA Piper Norge