<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Den farlige kjernekraften

Norsk Kjernekraft frister med et veivalg som har kun følgende konsekvenser; Et titalls norske industristeder vil miste sin hovedvirksomhet, ingen ny grønn industri utvikles og norske klimamål må skrotes, skriver samfunnsøkonom Svein Harald Øygard.

Publisert 21:13 3. des. 2023
Oppdatert 21:15 3. des. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 559 ord
LANGT FREM I TID: Norsk kjernekraft vil tidligst stå ferdig i 2040, skriver Svein Harald Øygard. Foto: Bloomberg

I 2011 var norsk kraftforbruk 125 TWh. I 2021 var den 139 TWh, en årlig økning i forbruket på 1,4 TWh. I 2011 var normalårsproduksjonen fra norske vannkraftverk 128 TWh. I 2021 var den 140 TWh, en årlig økning på 1,2 TWh.

Veksten i norsk vannkraftproduksjon har økt mindre enn forbruket av kraft. Basert på vannkraft alene ville det norske kraftmarkedet i et normalår og med levelige priser alt ha vært i underskudd. Også om eksport og import ikke regnes med.

Redningen har vært veksten i landbasert vind. Her har kapasiteten økt fra rundt 1 TWh i 2011 til nå om lag 15 TWh. Men, her er vekst erstattet med stagnasjon, endog med en risiko for redusert produksjon idet reindriften, som i sum leverer en total årlig produksjonsverdi i Norge på rundt 90 millioner kroner, gis fortrinnsrett til 40 prosent av Norges areal.

Uten rimelig kraft og helst mer kraft stanser utviklingen i lokalsamfunn som er avhengig av den lokale kraftkrevende industrien; Halden, Sarpsborg, Grenland, Lista, Sauda, Odda, Årdal, Karmøy, Husnes, Høyanger, Sunndal, Svelgen, Skogn, Mosjøen, Finnsnes og et tyvetalls andre.

Med høye priser blir det mindre penger til vedlikehold og utvikling. Gradvis vil konkurransekraften forvitre. Deretter vil virksomhetene legges ned. Det er mer sannsynlig at vi i Norge vil ha færre ansatte i industrivirksomhet driftet på basis av fornybar kraft i 2035 enn at vi vil ha flere.

I tillegg kommer klimautfordringen. Det kan være ulike syn på hvor alvorlig den er og hva som er de rette virkemidlene. Uansett, selv med den mest halvhjertede strategien tenkelig er det viktigste grepet å erstatte fossil energi med fornybar energi. Fornybar kraft.

Norge står overfor vanskelige valg; Opprettholdelse av det lille vi har av industri. Utvikling av ny grønn virksomhet. Reduserte utslipp. Utvikling av den klart billigste kilden til ny kraft, landbasert verdi.

I Høyanger var det innkalt til folkemøte om hvorvidt ny landbasert vind skulle tillates, som til rundt 35 øre per KWh kunne ha levert kraft blant annet aluminiumsverket i Høyanger. Dette ville styrket verket og muliggjort klimatiltak og vekst i Høyanger. Et vanskelig valg, men et valg Norge og de som selv bor i Høyanger må ta.

I mellomtiden bygger de i Sverige, som alt har kjernkraft, ut om lag 30 TWh landbasert vind og vinner den konkurransekraften Norge taper
Svein Harald Øygard

Inn på scenen kommer så Norsk Kjernekraft, som foreslår at det skal bygges kjernekraftverk på lektere i norske fjorder. De viser til en ny teknolgi, SMR, som skal muliggjøre små kjernekraft.

Norsk Kjernekraft tar en aktiv rolle i debatten, og viser til sin utredning; «Fra ord til handling – en innledende mulighetsstudie om kjernekraft i Norge». En 98-siders rapport. 

Hva står det her om kostnaden ved kraft fra SMR? Ikke et ord.

Hva sier fanebærere for Norsk Kjernekraft om kostnadene ved kraft fra SMR-verk? Jo, «Det som gjenstår å se er hvilket kostnadsnivå disse vil ende opp på.»

Selv kjernekraftverk basert på dagens teknologi, kjøpt ferdigpakketert fra nåtidens fremste tilbyder Sør-Korea, vil tidligst gi kraft i 2035. Med en balansepris på minst 75 øre KWh. Med norske planprosesser, debatt, stadardkrav, ønske om fornorsking, eiendomsskatt og kostnader er nok 2040 og 85 øre mer sannsynlig.

Norsk Kjernekraft frister med et veivalg som har kun følgende konsekvenser; Et titalls norske industristeder vil miste sin hovedvirksomhet, ingen ny grønn industri utvikles og norske klimamål må skrotes.

I mellomtiden bygger de i Sverige, som alt har kjernkraft, ut om lag 30 TWh landbasert vind og vinner den konkurransekraften Norge taper. 

Hyggelig for Sverige.

Svein Harald Øygard

Samfunnsøkonom