– Aldri sett noe lignende på 30 år

Uroen i Rødehavet sender sjokkbølger i fraktmarkedet. – Vi er mest sikre på at dette er bra for LNG-rederiene, sier hedgefondforvalter Tor Svelland. Slik posisjonerer han seg nå.

Publisert 19. des. 2023 | Oppdatert 22. des. 2023
Article lead
HEKTISK MARKED: Uroen i Midtøsten og angrepene i Rødehavet har sendt sjokkbølger i fraktmarkedet. Hedgefondforvalter Tor Svelland forteller om et uoversiktlig marked. Foto: Iván Kverme

– Jeg vet ikke hva Houthi-opprørernes neste trekk er, men er det en ting jeg er sikker på, så er det at det som skjer i Rødehavet ikke kan sammenlignes med den vanlige piratvirksomheten som forekom ved kysten av Øst- og Vest-Afrika for noen år siden, sier forvalter Tor Svelland, som styrer det råvarefokuserte hedgefondet Svelland Capital fra London.

Den gang brukte piratene båter til å bore og ta kontroll over skip. Nå bruker Houthiene droner og avansert utstyr. Som en respons har USA og Storbritannia sendt krigsskip til området.

– Vi vet ikke hvordan ting vil utarte seg, men hva skal krigsskipene hjelpe til med ettersom dronene blir sendt fra land? Jeg klarer ikke helt å se at de klarer å stoppe dette. Dette er en ny variant, sier Svelland.

– Kan ha betydelig påvirkning

Angrepene har gjort at flere shippingselskaper har valgt å omdirigere laster utenom Rødehavet og Suezkanalen. Det gir lengre fraktdistanser og høyere rater.

– Krigspremien for store tankskip har gått opp fra 150.000 til 660.000 dollar for å seile gjennom Rødehavet. Det tar rundt åtte dager, men det er kun seks til åtte laster som seiler fra Persiabukta til Europa pr. måned. Det som kan ha større betydning, er skipene som seiler fra Russland til India og Kina via Suezkanalen og Rødehavet. Det kan ha betydelig påvirkning, sier Svelland.

– Gjør dere spesifikke grep i investeringene nå som situasjonen er så uoversiktlig?

– Det vi er mest sikre på er at dette er bra for LNG-rederiene. Det blir forsinkelser i all LNG som går fra Midtøsten til Europa. Så blir spørsmålet hva som skjer med gasslagrene i Europa.

Europeiske gasslagre er nå på 88,7 prosent, ned fra 98 prosent på topp.

– Lagrene skal falle på grunn av forbruk, men om de faller mye og gassen fra Midtøsten ikke kommer seg til Europa, fordi det er for dyrt og sendte lastene rundt og de heller sender dem til Østen, så kan lagrene i Europa falle fort. Så at dette er positivt for LNG er helt sikkert, sier Svelland.

Betydningen er begrenset for LPG, men effekten kan bli større på raffinerte produkter som diesel og flybensin, mener han.

– Det går mye diesel og flybensin inn til Europa fra Midtøsten. Om lastene må sendes rundt kan vi få knapphet og det slår inn med en gang. Det går utover frakt via LR1- og LR2-skip.

Påvirkningen på skipsfart i Rødehavet kommer samtidig som tørke preger trafikken gjennom Panamakanalen. Svelland gjestet Bloomberg og snakket om fraktmarkedene mandag.

– Jeg har aldri sett noe lignende på 30 år. Om vi fortsatt får tørt vær i Panama, og situasjonen i Suez fortsetter, er det et åpenbart sjokk på systemet. Shippingmarkedet er preget av underinvesteringer fra 2017 og 2018 og frem til nå. Det er ingen rask løsning på dette, sa han til mediebyrået.

Pristak vil påvirke

Oljeprisen har klatret litt etter i kjølvannet av eskaleringen i Rødehavet, men er kun tilbake til samme nivå som for en uke siden. Svelland tror ikke oljeprisen skal reagere mye på situasjonen, men påpeker at alt er uoversiktlig.

– For oss som sitter midt i grøten er det flere ting som skjer samtidig, men det som virkelig kan påvirke oljeprisen er pristaket på olje, sier Svelland.

Tirsdag forrige uke raste oljeprisen, og det ble fra flere hold vist til inflasjonstall fra USA.

– Det hadde ingenting med KPI-tallene å gjøre. Det hadde med at amerikanerne utsatte et møte om det europeiske pristaket på russisk olje, sier Svelland.

Fredag før helgen ble det klart at en delegasjon fra USA ville diskutere veien videre for pristaket med europeiske kollegaer. Møtene pågår denne uken.

– Det kommer til å ha stor påvirkning på oljeprisen om de får det til, sier Svelland.

– Hvordan ser du på oljemarkedet i et lengre perspektiv?

– Vi mener etterspørselen holder seg. Det fraktes mer olje ut av USA og Russland enn forventet. Ser man på oljekurven nå, så er vi i contango. Det er negativt for markedet, fordi det forteller at markedet ikke er stramt nok.

Contango betyr at prisen på levering av olje i fremtiden er høyere enn i spotmarkedet. Det betyr at det fysiske spotmarkedet ikke er stramt nok. Det motsatte er backwardation, hvor prisen frem i tid er lavere enn i spotmarkedet og indikerer at det er et strammere spotmarkedet.

– De store hedgefundene er systematisk short i oljen nå. De snur nok ikke posisjonene før oljeprisen er over 79 dollar, sier Svelland.

– Kan vi da få en shortskvis og kraftig oljeoppgang?

– Om houthiene fortsetter å angripe så vil dette snu seg til et vedvarende problem, fordi de er støttet av Iran. Det er veldig mange bevegende deler. Det å ha et sterkt syn på oljeprisen nå er veldig vanskelig, men markedet er short. Minste motstands vei nå kan lett være opp , heller enn ned.

Positiv til energisektoren.

Han er positiv til energisektoren fremover.

– Det er det ingen tvil om. De seneste elleve årene har vi gått fra 7 til 8 milliarder mennesker. Vi har økt energibehov. Vi tror oljeprisen skal være høyere enn lavere fremover.

Forvalteren handler ikke i amerikanske gasspriser, men er aktiv i det europeiske markedet. Her vil svært mye avhenge av temperaturene på kontinentet fremover.

– Det skal holde seg relativt varmt i Europa i januar, februar og mars for at det ikke skal utløses et rally i gassprisen. Trendfølgerfondene (CTA) er hundre prosent netto short Europeisk gass (TTF). Dette er fysisk leverte futures-kontrakter og er vanskelig å snu dersom værprognosene skulle indikere et kaldere første kvartal.

Han påpeker også at Kina gjør alt de kan for å sette fart på økonomien og India fortsetter å overraske med sterk vekst.

– Kina vil sakte, men sikkert, ha høyere etterspørsel enn de hadde for 12 til 18 måneder siden. Det bidrar til økt sannsynlighet for at det blir kamp om de samme leveringene. Om man får mindre import til Europa enn man trodde, og lagrene trekker, så vil det fort skape ubalanse. Da skal man være på alerten.

Han vil ikke snakke spesifikt om aksjer, men trekker frem Equinor som et eksempel. Selskapet har en stor andel gass i produksjonen og har nærmest blitt en proxy på europeiske gasspriser.

– Om du ser på hvordan Equinor-aksjen har handlet opp mot for eksempel Exxon, så har den vært helt fantastisk.

Energi

Informasjon om bruk av AI