<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kjernekraftens glemte joker

Termisk restenergi blir ofte glemt i debatten om kjernekraft, men har et stort potensial, mener professor Jan Emblemsvåg.

    Publisert 9. feb. 2024 kl. 11.54
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 473 ord
    – HALVE KOSTNADEN: Dagens vindkraftbaserte alternativ for Melkøya krever full elektrifisering, mens modulære kjernekraftverk vil gi varmen nesten gratis som et biprodukt, hevder artikkelforfatteren. Foto: NTB

    Debattinnlegg: Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU

    Dagens debatt rundt kraftbehovet til industrien handler om bare én ting – hvor mye mer elektrisk kraft trengs? Ingen ser ut til å spørre om hva skal kraften egentlig brukes til? Faktum er at med mindre man skal drive kompressorer og pumper og annet utstyr med roterende komponenter, kan varme være vel så bra. Spesielt om temperaturen er høy.

    Det er mulig å hente ut opp til 80 prosent av totalenergien, og når kjernekraft i dag ofte er beregnet med 35 prosent bruk av totalenergien, kan dette gi inntil halvering av kostnaden

    Flere av reaktorteknologiene vi jobber med på NTNU i Ålesund gir 500–700 grader ut, og det gir stort potensial for å bruke den termiske restenergien etter først å ha laget kraft. For reaktorene med høyest temperatur, vil det faktisk være fornuftig å hente ut varmen først for å lage kraft, for deretter å bruke restenergien til distriktsoppvarming eller produksjon av biogass. Dette gir en helt annen økonomi enn noen annen kraftkilde kan tilby.

    Jan Emblemsvåg. Foto: NTNU

    I en analyse av LNG-terminalen på Melkøya , ved hjelp av offentlig tilgjengelig informasjon, er det lagt opp til bruk av to små, modulære reaktorer (SMR) bygget på samme lest som en APR-1400 fra Sør-Korea. Det gir cirka 300 MW jevn elektrisk effekt – fordelt på to reaktorer, slik at man har høyere leveringssikkerhet om man må stenge ned én for vedlikehold.

    Dagens alternativ krever full elektrifisering, mens disse to SMR-ene vil gi varmen nesten gratis som et biprodukt. Elektrifiseringsalternativet med vindkraft vil i over 2.700 timer i året ikke kunne gi tilstrekkelig kraft, slik at anlegget må kjøpe kraft fra andre steder selv om man bygger ut ytterligere 670 MW med vindkraft i nord. SMR-ene vil derimot gi alt fra ett anlegg, og kun ha behov for kraft fra nettet ved eventuelt vedlikehold. De vil også gi mye restenergi som kanskje kan brukes til badeland eller andre gode formål? Kostnadene er halvparten av dagens alternativ.

    Grunnen er enkel: Når man henter ut 400 MW ved hjelp av samgenerering fra to reaktorer, får man utnyttet mye større del av totalenergien fra kjernekraften. Det er mulig å hente ut opp til 80 prosent av totalenergien, og når kjernekraft i dag ofte er beregnet med 35 prosent bruk av totalenergien, kan dette gi inntil halvering av kostnaden. Med høytemperaturreaktorer kan man også direkte redusere det elektriske kraftbehovet. I tillegg vil industrien spare nettkostnader med mye mindre kapasitetsbehov fra nettet. Kortreist kraft er fremtiden – spesielt for industrien.

    Jan Emblemsvåg

    Professor ved NTNU