<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Faren for ekstrempriser er ikke over

Samtidig som vannmagasinene i Midt- og Nord Norge er fullere enn normalt, er det underskudd i Sør-Norge. Den skjeve balansen gir utsikter for store prisforskjeller på strømmen.

Publisert 4. feb.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
Svært væravhengig: Det norske kraftmarkedet er fortsatt svært væravhengig, og vannkraften står for snaut 90 prosent av produksjonen. Bildet viser Reinforsdammen i Nordland. Foto: Statkraft
Svært væravhengig: Det norske kraftmarkedet er fortsatt svært væravhengig, og vannkraften står for snaut 90 prosent av produksjonen. Bildet viser Reinforsdammen i Nordland. Foto: Statkraft

Heldigvis er kombinasjonen av dårlige produksjonsforhold for både sol- og vindkraft sjelden kost. Men nylig fikk man erfare at konsekvensene når så skjer er store, spesielt i det tyske strømmarkedet, som er helt avhengig av begge energikildene. Fenomenet har da også et eget navn i Tyskland, dunkelflaute, som betyr mørk-vindstille og raskt fant veien til medier utenfor landets grenser.

Også her hjemme gir sol- og vindutfordringene konsekvenser, ettersom vi får vi prissmitte fra kontinentet gjennom eksportkablene. Og ifølge analysesjef Sigbjørn Seland i StormGeo er faren for ekstrempriser i Sør-Norge ennå ikke over.

– Får vi kalde dager med lite vind, spretter strømprisen opp mot prisen i Tyskland, slik som vi så innslag av i desember og januar. Dette kan skje i februar og mars også, men utover året blir det sannsynligvis færre slike hendelser, sier han.

– Produserer kraftselskapene for fullt når det er ekstrempriser i Sør-Norge?

Når vi får ekstreme priser i Sør-Norge, produserer vannkraften for fullt. Det er slik det er. Det er ikke vanskelig å forklare pristoppene her hjemme med tilbud og etterspørsel.
Sigbjørn Seland, analysesjef i StormGeo

 – Når vi får ekstreme priser i Sør-Norge, produserer vannkraften for fullt. Det er slik det er. Det er ikke vanskelig å forklare pristoppene her hjemme med tilbud og etterspørsel, forklarer energieksperten.

Avblåser ikke faren: Sigbjørn Seland i StormGeo sier vi risikerer ekstreme stømpriser også i februar og mars. Foto: Jon S. Amundsen

Overskudd i nord, underskudd i sør

Samtidig som Norge både eksporterer og importerer strøm, er det norske strømmarkedet fortsatt svært væravhengig. Vannkraften står for nesten nitti prosent av produksjonen, og derfor er den hydrologiske balansen, altså mengden energi tilgjengelig i reservoarer og terreng, en viktig prisdriver.

For Norge sett under ett er den hydrologiske balansen i dag relativt komfortabel på rundt fire TWh over det historiske snittet. Normalproduksjonen er til sammenligning 140 TWh.

Det er imidlertid store regionale forskjeller. Nord- og Midt-Norge har et stort hydrologisk overskudd på ca. syv TWh over det historiske snittet. I tillegg har Nord-Sverige en sterk kraftbalanse med flere nye vindkraftprosjekter og en solid hydrologisk balanse.

I Sør-Norge er situasjonen den stikk motsatte. Balansen er svak, drøyt tre TWh under det historiske snittet, og mens Nord-Norge har en nabo med kraftoverskudd, er Sør-Norge en nettoeksportør til land med høye prisnivåer.

*TWh avvik fra gjennomsnitt i perioden 1999-2020 Kilde: Stormgeo. Grafikk: Kapital

Mest vann der det trengs minst

Dette gir potensielt store utslag i stikkontakten. Tidligere i januar var det eksempelvis 60 ganger dyrere strøm i sør enn i nord.

– Vannverdiene, som vi kaller det, i Nord- og Midt-Norge er veldig lave nå, og fra april og gjennom sommeren forventer vi priser i disse landsdelene på bare 10-15 euro pr. MWh. Samtidig er vannverdiene i Sør-Norge høye, og vi forventer priser på 50-55 euro pr. MWh i februar, og deretter 40-50 euro pr. MWh ut året. Altså omtrent samme prisnivå som vi hadde i 2024, sier Seland, før han avslutter:

– Satt på spissen har landsdelene som trengte vannet mest, fått minst.