Det er vinter i Europa. Ikke en mild vinter som de to foregående årene, og hittil er det heller ikke en kald vinter som i 2016–17 og 2017–18. Likevel har gasslagrene falt kraftig og nådde rett under 50 prosent i slutten av første uke av februar. Gasslagrene faller om vinteren som følge av økt etterspørsel fra kraftbransjen og husstander som trenger oppvarming.
Etterspørselen etter gass har økt betydelig i Europa dette året, og for å sette dette i perspektiv bør dagens lagernivå sammenlignes med lagernivåene fra de to siste årene, som i begge tilfeller lå på over 70 prosent pr. 31. mars. I de kalde vintrene 2016–17 og 2017–18 falt nivåene til henholdsvis 20 og 10 prosent. Men da hadde Europa tilgang til russisk rørgass, Asias appetitt for LNG var på langt nær så høy som i dag, og EU hadde ikke et lovverk som krever 90 prosent fyllingsgrad pr. 1. november.
Disse tre faktorene peker mot en mer prekær situasjon for Europa – er Europa villig og i stand til å forberede seg til neste vinter? Og i så fall, hva blir markedets rolle?
Det europeiske markedet responderer sakte
Den siste tiden har det versert rykter om ulike politiske initiativer i gassmarkedet. Dette har ført til økt prisvolatilitet, hvor prisene først har respondert på rykter for deretter å korrigere tilbake:
Som følge av denne betydelige usikkerheten har markedet, i form av LNG-leveranser, vært tregt med å respondere.
LNG-markedet i endring
Historisk har mesteparten av LNG-handelen vært basert på lange, oljeindekserte kontrakter med destinasjonsklausuler. LNG-markedet er imidlertid i endring, og andelen lange kontrakter falt til 59 prosent i 2024:
Den økte spotandelen påvirker importbehovene til Europa og Asia, markedene som i hovedsak har konkurrert om LNG siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Videre dukker det opp flere tradere som kjøper LNG-porteføljer og står klare til å selge LNG til kunder over hele verden når tilbudet er utilstrekkelig.
Verdens største LNG-eksportører i 2024 var, etter fallende volum: USA, Australia, Qatar og Russland. Samme år økte Kina importen med åtte prosent, og dermed kjøpte Kina 1.074 TWh av den globale LNG-eksporten på 5.726 TWh. På den annen side falt Europas LNG-import med 18 prosent, altså 299 TWh sammenlignet med fjoråret. I tillegg har Egypt gått fra å være en nettoeksportør til å være en nettoimportør, og landet planlegger å importere 150 TWh i år.
Den dramatiske økningen i LNG-handel har ført til økt likviditet på de fire største gasshubene, ettersom spekulanter har vært aktive i markedet. "Churn rates", altså hvor mange ganger gassen skifter eier før den når kunden, var i 2024 55 på Henry Hub (USA), mer enn 20 på TTF (Nederland) og NBP (Storbritannia), og ca. fire for JKM (Asia).
I 2024 var korrelasjonen mellom TTF og JKM 0,95, noe som innebærer at de to markedene beveger seg svært tett.
Forwardkurven favoriserer Europa
I februar har forwardkurven for TTF ut oktober "utkonkurrert", altså ligget høyere enn JKM. Dette betyr at LNG-laster er prisincentivert til å gå til Europa fremfor Asia, noe som igjen har ført til at arbitrasjemuligheten for spotlaster fra den amerikanske Gulfkysten til Asia, enten gjennom Panamakanalen eller rundt Kapp det gode håp, har opphørt. Vi forventer imidlertid at Kinas LNG-etterspørsel øker med 8 prosent fra 2024 til 2025.
Dette mener vi innebærer at flere laster vil bli sendt til Kina, og disse vil konkurrere med spotlaster som i utgangspunktet skulle vært sendt til Europa. Videre vil en potensiell asiatisk hetebølge tiltrekke spotlaster i den europeiske lagerbyggingssesongen. Derfor venter vi at JKM-kurven i perioder frem til 1. november vil ligge over TTF-kurven.
Markedet er av samme oppfatning, ettersom Tyskland tidlig i februar ikke klarte å auksjonere 35 LNG-laster med leveranseplikt i Tyskland i 2025, til tross for at TTF-kurven lå over JKM-kurven. Lastene ble senere auksjonert uten leveranseplikt, slik at tradere kan omdirigere dem til Asia hvis prisen er høyere der.
Gasslagrene kan bli meget lave
Equinor forventer nå at gasslagrene faller til 40 prosent ved utgangen av mars. Dette forutsetter at 230 flere LNG-laster enn i fjor, altså omtrent 230 TWh, leveres til Europa slik at lagerkravet på 90 prosent kan nås innen 1. november, noe Equinor mener er gjennomførbart.
Vi ser imidlertid for oss scenarier hvor lagernivåene faller til 30 prosent eller lavere, noe som skjedde etter vintrene 2016–17 og 2017–18 da kulde tæret på lagrene. I så fall vil Europa ha behov for 350 til 400 flere LNG-laster enn i fjor. I dag er vi dessuten avhengige av en større andel fornybar energi, noe som kan gi utslag begge veier i form av for mye eller for lite vindkraft.
Kan USA redde Europa?
I år vil USAs eksportkapasitet øke med 680 TWh, noe som kommer på toppen av dagens kapasitet på 1.224 TWh. Den totale eksportkapasiteten bør være mer enn tilstrekkelig til å tilfredsstille etterspørselsscenariene vi ser for oss for Europa, forutsatt at USAs evne til å eksportere ikke rammes av ekstreme produksjonsavbrudd.
Når det er sagt, blir markedene som amerikansk LNG går til i 2025 en funksjon av etterspørsel og dermed priser.
Likevel møter Europa store problemer når kontinentet skal forberede seg til vinteren 2025–26. Høye gasspriser medfører inflasjonspress og er en utfordring når Europa forsøker å restarte økonomien. Videre kan valget i Tyskland, gjennom det politiske partiet AfD, potensielt føre til fornyet interesse for rimelig, russisk rørgass.
Samtidig verken liker eller forstår USA et ønske om å være avhengig av Russland for å dekke sine grunnleggende energibehov, samtidig som man ønsker beskyttelse fra Nato mot nettopp Russland. Trump demonstrerte dette tydelig i sin første presidentperiode.
Trump og det langsiktige markedet
Trump håper å forbedre handelsbalansen mellom USA og Kina ved å øke LNG-eksporten til den asiatiske kjempen. Samtidig ønsker han å forbedre handelsbalansen med Europa.
Innen 2028 vil USAs eksportkapasitet øke med 816 TWh, kapasitet som ikke har vært påvirket av president Bidens midlertidige pause i tildeling av eksporttillatelser fra januar i fjor. Trumps ønske om å videreutvikle landets LNG- og naturgassressurser ved å gi nye eksporttillatelser fører til at 20 prosjekter eller mer kan komme i drift fra 2030, og med det kan USA øke eksporten fra Texas, Louisiana og Mexico.
Sikring av lange LNG-kontrakter har vært nøkkelen til å bringe nye eksportterminaler til endelig investeringsbeslutning, og dermed øke eksportkapasiteten. Amerikanske kontrakter har vært svært konkurransedyktige med Midtøsten, fordi de ikke har destinasjonsklausuler.
Dette innebærer at når Kina ilegger amerikansk LNG importtariffer, kan nasjonale oljeselskaper med lange amerikanske kontrakter omdirigere lastene til andre markeder og erstatte dem med laster fra tradere – Kinas etterspørsel blir ikke påvirket.
Men amerikanske kontrakter er også foretrukket fordi de har vært indeksert til Henry Hub og ikke oljepris, og ettersom Henry Hub omsettes på langt lavere nivåer enn oljeprisen og andre gasshuber, har kjøpere grepet mulighetene. Dog har Qatar også økt fleksibiliteten i sine kontrakter, og landet vil tilføre 435 TWh i ny kapasitet frem til 2028.
Vi mener Trump truer med tariffer på forskjellige varer for å presse aktørene i markedet til å inngå langsiktige kontrakter for å forbedre den amerikanske handelsbalansen og skape et avhengighetsforhold til USA – både i Kina og Europa – og på bekostning av Russland i LNG-markedet. Dermed er risikoen liten for at amerikanske myndigheter spolerer de nye LNG-kontraktene.
