Rett etter at Sp trakk seg fra regjeringssamarbeidet, lanserte regjeringen såkalt Norgespris på strøm.
Forslaget, som ble sendt på høring 10. mars, gir samtlige private strømforbrukere mulighet til å inngå en fastprisavtale med ett års bindingstid til 40 øre pr. kWh. De som ikke takker ja til tilbudet, vil fortsatt være dekket av den gamle strømstøtteordningen, hvor staten dekker 90 prosent av prisforskjellen mellom timespris og 75 øre pr. kWh.
Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Insight by Volue, tviler på at Norgespris blir en suksess for alle.
– Norgespris er riktignok mer attraktiv enn dagens strømstøtteordning, men mange kan fint leve med noe prissvingninger, og en del bryr seg heller ikke så mye om strømpriser. Derfor har jeg ingen tro på rapportene som sier at alle husholdninger kommer til å velge dette, sier han.
Svakheter og snubletråder
Ifølge Lilleholt går ordningen imot de insentivene politikerne i mange år har forsøkt å gi forbrukerne.
– Hvis du tar meg som eksempel, har jeg de siste årene fått støtte av Enova til å investere i smartladere til elbil og varmtvannstank. Satt på spissen kan jeg jo kaste disse nå, for den nye ordningen gir meg ikke lenger nok insentiv til å flytte strømforbruket. Man spenner bein på det man tidligere ville at folk skulle investere i, sier han.
Krafteksperten mener at det heller ikke er gitt at tilbudet vil være lønnsomt.
Det er en hake her: Passer du ikke på, risikerer du at effektleddet i nettleien skyter i været.Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Insight by Volue
– Det er husstander i Sør-Norge som vil tjene mest på dette, rundt 3.000 til 4.000 kroner hvis man tar utgangspunkt i forwardkurven og et forbruk på 20.000 kWh. Besparelsen på Vestlandet vil være rundt halvparten, mens de som bor på Østlandet, vil ligge et sted imellom. Men det er en hake her, passer du ikke på, risikerer du at effektleddet i nettleien skyter i været. For min del er det snakk om opp mot 390 kroner måneden hvis jeg går over 10 kWh i bare tre timer i måneden. For familier med to elbiler kan det bli dyrt hvis man ikke følger med.
Effektleddet er en integrert del av nettleien og beregnes på bakgrunn av maksimalt forbruk. Dermed belønnes de som sprer strømforbruket utover døgnet.
Lilleholt sier han likevel takker ja til avtalen, men med en bismak.
– Som privatperson tenker jeg at dette er en god pris som jeg kan leve fint med, og jeg får barbert de høyeste prisene. Men jeg får mindre insentiver til å flytte kraftforbruket mitt, og jeg blir mindre miljøbevisst. Det samme vil gjelde andre som inngår avtale, og dette vil derfor føre til en mer volatil strømpris – noe som vil ramme næringslivet, som jo ikke blir en del av ordningen.
En gratis opsjon?
Ordningen skal administreres av nettselskapene, og regjeringen skriver at kunder som inngår avtale om Norgespris, skal gjøre dette med nettselskapene. Det er likevel nærliggende å tro at avtale også kan inngås gjennom strømleverandørene.
Regjeringen foreslår at Norgespris-ordningen løper fra 1. januar til 31. desember hvert år, med årlig prisjustering. Avtaler som inngås fra 1. oktober i år, skal gjelde ut kalenderåret 2026. Ifølge regjeringen vil det også være mulig å inngå avtale om Norgespris i løpet av kalenderåret, og avtalen gjelder i så fall ut det året den inngås. Dette fremstår som en gratis opsjon.
Norgespris-ordningen vil omfatte både boliger og fritidsboliger, og regjeringen ønsker nå tilbakemelding om volumbegrensninger. For boliger er det snakk om et strømforbruk på 3.000, 4.000 eller 5.000 kWh pr. måned. Dagens strømstøtteordning har en begrensning på 5.000 kWh. Videre skal det legges frem en løsning som likebehandler brukere av fjernvarme med dem som bruker strøm.
