Nestleder Ingrid Liland i Miljøpartiet De Grønne (MDG) er ikke nådig i sin vurdering av regjeringens forslag til fastprisavtaler på strøm.
– Strøm er et knapphetsgode, og hvis man tenker at man skal løse dyrtid og fattigdomsproblemer med en fastpris eller makspris, blir det det samme som å dele ut ølbonger når baren er tom for øl, sier hun til Kapital.
Legger frem forslag: Ingrid Liland, nestleder i MDG, presenterer nå en alternativ strømstøtteordning Foto: Nicklas Knudsen
Liland mener at Norgespris-ordningen fremstår som svært lite gjennomtenkt og at den også er dårlig utredet. Hun legger til at det nå er viktig med en avklaring før ordningen trer i kraft i oktober, da den kan bli vanskeligere å trekke tilbake etter valget. Det er ventet at saken debatteres og voteres over i Stortinget i løpet av mai eller juni.
Kan ha svært negative effekter
Kapital har nylig skrevet om Norgespris-ordningen, som innebærer at samtlige private strømforbrukere får mulighet til å inngå fastprisavtale med ett års bindingstid til 40 øre pr. kWh. Strømekspert Tor Reier Lilleholt i Volue Insight uttalte seg kritisk og påpekte at den for hans egen del vil føre til at han blir mindre miljøbevisst. Liland samtykker i Lilleholts analyse og legger til:
– Gjør du et knapphetsgode rimelig for ganske mange, slik at det ikke lønner seg å økonomisere ressursen, vil nødvendigvis forbruket øke. Da stiger prisen, og til syvende og sist kommer smellen tilbake til vanlige folk. Dette er et grunnleggende økonomisk prinsipp – det er bra å spare på ressurser.
– Vil dette påvirke kraftbalansen?
– Flere analyser peker på at Norgespris vil øke strømforbruket og føre til færre ENØK-tiltak. Det setter selvforsyningen vår i spill, i en tid hvor det vil være svært viktig å sikre en god kraftbalanse. Mindre strømsparing vil også tvinge kraftselskapene til høyere investeringer, spesielt i effekt.
Ifølge Liland vil det også bli negative ringvirkninger for dem som ikke omfattes av ordningen.
– Fordi Norgespris vil påvirke strømprisene, vil kommuner, bedrifter og frivillige organisasjoner gå usikre tider i møte. Spesielt for kommuner som sliter med høye kostnader for velferdstjenester og lurer på om de har råd til nødvendige investeringer i for eksempel vann og avløp, blir dette problematisk.
– Hvordan blir regnestykket for staten?
– Vi frykter at sluttregningen til staten kan bli vesentlig høyere enn hva som er kommunisert.
Forslaget
Liland sier til Kapital at det er fullt mulig å skape en strømstøtteordning som treffer dem med minst ressurser og som gir incentiv til å spare strøm. MDG foreslår en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1 (Østlandet), NO2 (Sør-Norge) og NO5 (Vestlandet), som erstatter dagens strømstøtte og utbetales over nettleien.
– Forslaget ber også regjeringen legge frem en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår. Avslutningsvis foreslår vi at regjeringen utreder og foreslår tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
