Meninger

Tar kjernekraft egentlig for lang tid?

Om vi begynner i dag, kan de første norske kjernekraftverkene stå klare i 2035, skriver Steffen Oliver Sæle i Norsk Kjernekraft.

Publisert 14. apr.
Article lead
+ mer
lead
LANGSIKTIG INVESTERING: Om kjernekraft skulle ta lengre tid å komme i gang med enn annen kraftproduksjon, skulle ikke den logiske slutningen da være å komme i gang så raskt som mulig, spør artikkelforfatteren. Her fra byggingen av et kjernekraftverk i Georgia, USA. Foto: NTB
LANGSIKTIG INVESTERING: Om kjernekraft skulle ta lengre tid å komme i gang med enn annen kraftproduksjon, skulle ikke den logiske slutningen da være å komme i gang så raskt som mulig, spør artikkelforfatteren. Her fra byggingen av et kjernekraftverk i Georgia, USA. Foto: NTB

En vanlig myte om kjernekraft er at det tar lang tid å få på plass. Flere ledende politikere mener derfor at dette må nedprioriteres til fordel for energikilder som kan bygges raskere.

Senest så vi dette i Stortinget 1. april, der de fleste partier egentlig er positive til kjernekraft. Innhentning av internasjonal ekspertise for å vurdere kjernekraft i Norge ble nedstemt. Grunnen? Det kunne være tidkrevende. Paradoksalt nok.

Vi aner holdningen også fra våre myndigheter. Energidepartementet har hittil brukt over halvannet år på et utredningsprogram for vårt første kjernekrafttiltak i Heim og Aure kommuner. Prosessen burde være mulig å gjennomføre på noen måneder, men er altså ennå ikke klar.

I Norge i dag bygges det ut like mye vindkraft som kjernekraft, altså null

Men tar virkelig kjernekraft for lang tid? Ikke egentlig, dersom man betrakter historiske tall for utbyggingshastighet. For svensk kjernekraft er denne litt over 5 TWh/år. Fra slutten av 90-tallet og til i dag har vi i Norge bygget ut vindkraft på litt over en halv TWh/år i gjennomsnitt.

Til sammenligning produserer vi i dag omtrent 150 TWh/år, og må doble strømproduksjonen om vi skal bygge ny industri, redusere klimagassutslipp og øke vår sikkerhet, beredskap og forsvarsevne.

I Norge i dag bygges det ut like mye vindkraft som kjernekraft, altså null. Men om vi likevel antar at vi begynner igjen med vind i år, vil vi i 2035 ha bygget ut 5 TWh. Ifølge verdensledende ekspertise, deriblant det internasjonale atomenergibyrået, kan vi ha de første kjernekraftverkene i drift i 2035 dersom vi begynner planleggingen i dag.

Dette innebærer at allerede fra første år med kjernekraft, har den tatt igjen all ny vindkraft bygget ut alle de foregående ti årene. Året etter er kjernekraftproduksjonen om lag det dobbelte av den nye vindkraften.

Om vi nøyer oss med disse utbyggingshastighetene, vil vi i 2060 ha 17,5 TWh ny vind. Ikke en ubetydelig mengde, men kjernekraften vil produsere over syv ganger mer, selv om den kommer senere i gang. Er det virkelig dette som menes med at kjernekraft tar for lang tid?

Vi tar da heller ikke høyde for at kjernekraftens produksjon av prosess- og overskuddsvarme, som norsk industri sårt trenger for å avkarbonisere. Serieproduksjon av kommersielt tilgjengelige små modulære reaktorer er heller ikke inkludert.

Vindkraften kan nok også bygges ut raskere, men fortsatt utbygging forutsetter uansett økt balansekraft, noe kjernekraften må levere ettersom det er marginalt med ny vannkraft å bygge ut her til lands.

Man kan altså få til «noe» relativt raskt, men veldig mye av «noe annet» mye raskere, men med den ulempen at sistnevntes startpunkt er noe lenger frem i tid.

Kjernekraft er også ønsket. Det er nå den mest populære enkeltenergikilden, ifølge Ipsos’ Norsk Monitor. Organisasjonen Norske Kjernekraftkommuner har hele 60 medlemmer, og Norsk Kjernekraft er blitt kontaktet av 90 kommuner med interesse for kjernekraft.

Oppsummert: folk og kommuner ønsker dette, det kan bygges ut svært raskt, og kjernekraft er uansett en forutsetning for store mengder ny vind. Dette burde være enkelt å gå til valg på.

På 70- og 80-tallet bygde vi ut vår vannkraft med tanke på våre barn og barnebarn. I dag har vi slagord som «mer av alt raskere», som i praksis betyr «litt mer av noe som kanskje kan komme raskt, men ikke produserer all verden».

Generasjonsperspektivet kan se ut til å tilhøre en annen tid. Og om kjernekraft så skulle ta lengre tid å komme i gang med enn annen kraftproduksjon, skulle ikke den logiske slutningen da være å komme i gang så raskt som mulig?

Et kinesisk ordtak er i denne sammenheng treffende:

«Det beste tidspunktet å plante et tre var for 20 år siden. Det nest beste tidspunktet er i dag.»

Steffen Oliver Sæle

Teknologidirektør i Norsk Kjernekraft og adm. direktør i Dalane Kjernekraft

Energi
Politikk

Informasjon om bruk av AI