OPEC trues fra innsiden
Hvis det virkelig er slik at olje-æraen går mot slutten ser det ikke slik ut i Emiratene. I Dubai og Abu Dhabi renner fortsatt milliardene ut i nye energiprosjekter.
Verden befinner seg i en avgjørende fase, preget av økende klimaendringer og press for å akselerere energiomstillingen bort fra fossilt brensel. Til tross for dette paradigmeskiftet, gir ledende oljeprodusenter som De forente arabiske emirater (UAE) få signaler om en snarlig utfasing. Tvert imot, Economist skriver om en bransje som opererer "som om det ikke fantes en morgendag", med glitrende finanssentre, travle oljehandlere og raffinerier som pumper ut røyk.
Denne fremtidsrettede satsingen på oljeproduksjon i en tid der "oljens slutt" diskuteres, avslører en dypere og mer turbulent transformasjon som skjer i hjertet av verdens oljemarked: Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Spørsmålet er ikke lenger om oljen forsvinner, men snarere hvordan dynamikken innad i OPEC endres, og hva dette betyr for kartellets evne til å styre det globale tilbudet og prisene.
Paradokset: Hastverk før toppen
Det globale oljeforbruket fortsetter riktignok å vokse, og politiske krefter – som en amerikansk president fast bestemt på å reversere miljøtiltak – kan forsinke fossilt brensels "undergang". Likevel er det en utbredt erkjennelse blant de fleste oljeprodusenter at etterspørselen uunngåelig vil nå toppen i en ikke altfor fjern fremtid.
Dette har skapt et akutt, men tilsynelatende paradoksalt incitament: Hvorfor vente med å hente ut de verdifulle ressursene fra bakken når deres fremtidige verdi er usikker? Economist siteter hvordan en finansmann oppsummerte logikken treffende: "Olje produsert i 2025 er mer verdt i reelle termer enn det vil være i 2045".
Denne rasjonelle, men kortsiktige, strategien driver Golf-statene til å investere milliarder av dollar i nye utvinningsanlegg. Det som fremstår som rasjonelt for den enkelte oljeproduserende stat, skaper imidlertid en formidabel hodepine for kartellet som huser mange av dem: OPEC.
UAEs dobbeltspill og OPECs svekkede disiplin
OPEC+, den utvidede alliansen som inkluderer både OPECs kjernemedlemmer og allierte som Russland, leverer til sammen halvparten av verdens olje. Historisk sett har denne gruppen utøvd betydelig kontroll over markedet gjennom produksjonskutt og -økninger. Men etter hvert som energiklokken tikker ned, begynner interne spenninger å prege gruppen.
Saudi-Arabia, OPECs de facto leder, har gjentatte ganger forsøkt å håndheve disiplin overfor medlemmer som Irak og Kasakhstan, blant annet ved å presse gjennom store produksjonsøkninger i et forsøk på å stabilisere prisene og opprettholde markedskontrollen. Den mest prominente og ustraffede juksemakeren" er imidlertid De forente arabiske emirater.
Offisielt presenterer UAE seg som en mønsterelev, og rapporterer til OPEC at de produserer 2,9 millioner fat per dag, et tall som OPECs egne estimater, basert på data fra uavhengige konsulenter, tilsynelatende bekrefter. Men flertallet av analytikere som er nært knyttet til bransjen, inkludert flere som selv leverer data til OPEC og dets medlemmer, hevder at disse tallene er manipulert.
To sett med tall
Enkelte aktører beregner angivelig to sett med tall: ett for intern bruk og et annet for ekstern rapportering. Det internasjonale energibyrået (IEA), en offisiell prognosegiver, anslår at UAE underrapporterer sin faktiske produksjon med nesten 400.000 fat per dag. Denne betydelige underrapporteringen undergraver OPECs troverdighet og evne til å planlegge og håndheve kollektive produksjonsnivåer.
Frykten for en splittelse veier tyngre enn behovet for disiplin. Imidlertid vil avviket mellom fakta og fiksjon bli stadig vanskeligere å ignorere. Dette skyldes at gapet mellom det UAE er offisielt tillatt å produsere og landets maksimale produksjonskapasitet – som er betydelig høyere takket være massive investeringer – vokser raskt.
En ny og uunngåelig konflikt mellom Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, to av OPECs mest innflytelsesrike medlemmer, synes å være på vei.