For tredje året på rad kan Kapital presentere funnene fra undersøkelsen Bærekraft på børs – ESG100. I rapporten, signert Position Green, et programvare- og rådgivningsselskap spesialisert på ESG, rangeres bærekraftrapporteringen til de 100 største børsnoterte selskapene i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.
Kåringen er mer aktuell enn noensinne – det er rivende utvikling på området, og det nærmer seg implementering av EUs bærekraftdirektiv (CSRD), som trer i kraft fra regnskapsåret 2024. De børsnoterte selskapene står altså overfor en hard deadline, og i årets analyse er det sett nærmere på hvordan de ligger an i forhold til de nye rapporteringskravene, ved å vurdere deres bærekraftrapportering for fjoråret mot de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS).
Forkortelser og uttrykk
ESG: Environmental, Social and Governance, på norsk gjerne oversatt til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring
CSRD: Corporate Sustainability Reporting Directive, EUs bærekraftdirektiv
ESRS: European Sustainability Reporting Standards, europeiske standarder for bærekraftrapportering
EPD: Environmental Product Declaration, miljødeklarasjon for produkt eller tjeneste
SFDR: Sustainable Finance Disclosure Regulation, offentliggjøringsforordningen for bærekraftig finans
Veidekke er blant selskapene som kommer aller best ut. Entreprenøren er i toppsjiktet på både E-, S- og G-en, oppnår en samlet bokstavkarakter på A+ og er med det et av 19 selskaper som får absolutt høyeste score i årets rapport.
– Vi har jobbet med dette over flere år. Utviklingen har gått fra gode historier til at det må være helhet og konsistens i alt. Dette er jo en utviklingsreise vi alle er på, sier bærekraftdirektør Catharina Bjerke i Veidekke til Kapital.
De øvrige norske selskapene som kan skilte med toppkarakter er Elkem, Yara, Elopak, Scatec, Wilh. Wilhelmsen, de fire Aker-selskapene BP, Carbon Capture, Solutions og Horizons, samt Orkla, Norsk Hydro, Vår Energi og Borregaard, i tillegg til ett dansk og fire svenske selskaper (se oversikt nederst i saken).
Kvantesprang
Ettersom kriteriene er justert etter EUs standarder og karakterene normalfordelt, er det ikke så enkelt å sammenligne årets resultater med tidligere års, men det kan slås fast at listen stadig må legges høyere for å hevde seg blant de beste.
– Det er vesentlig forbedring sammenlignet med i fjor, men en radikal kravøkning treffer neste år og året etter det igjen, for veldig mange flere selskaper enn de i analysen. Så det er ikke tid til gradvis forbedring i et felt som går i kvantesprang, sier partner Maria Gjølberg i Position Green, en av forfatterne bak rapporten.
En radikal kravøkning treffer neste år og året etter det igjen (...). Så det er ikke tid til gradvis forbedring i et felt som går i kvantesprang.Partner Maria Gjølberg i Position Green
Det er for øvrig ikke kun på idrettsbanen at Norge er bedre enn svenskene og danskene for tiden. Sett med norske øyne er det gledelig at de norske selskapene, i år som i fjor, hevder seg godt i den skandinaviske konkurransen. Av de 19 virksomhetene med toppscore er hele 74 prosent hjemmehørende på Oslo Børs. Samlet har 154 selskaper fått karakterene A og B, og her finner man 65 norske, en andel på over 40 prosent.
I den motsatte enden av skalaen er danskene igjen overrepresentert. Av de 58 selskapene med totalkarakter E og F er 42 notert i København, mer enn syv av ti. Ser man kun på karakteren F, er 14 av 15 delt ut til danske selskaper, mens ingen norske selskaper i år har fått bunnkarakter.
– De er nærmest Brussel, men gjør det dårligst, kommenterer Gjølberg.
Den danske misæren kan muligens forklares med størrelse og det faktum at København-børsen har flest små selskaper blant de hundre. I undersøkelsen er det naturlig nok kraftig sammenheng mellom størrelse på den ene siden og rapporteringsvolum og -kvalitet på den andre.
Sterk score i “brune” sektorer
På et overordnet nivå har selskapene i snitt oppfylt rundt 60 prosent av undersøkelsens kriterier. Med andre ord er det fortsatt rom for forbedring, men tilstanden er heller ikke kritisk, gitt at det fortsatt er tid som gjenstår før de nye rapporteringskravene trer i kraft. De mindre selskapene får det travlest, her har kun en tredjedel den nødvendige informasjonen på plass.
– Selskapene er ikke i stand til å innfri EU-kravene fullt ut, men det er positivt at de i snitt har mer enn halvparten av bærekraftinformasjonen i orden. De har halvannet år på seg til å komme helt i mål, sier en annen av forfatterne, Position Green-partner Kristian R. Andersen.
Han opplever at rapporteringsarbeidet nå tas på alvor i nærmest samtlige bedrifter.
– Vi har ikke møtt noen som lar være å forberede seg. Men det er mange nye datapunkter som skal hentes inn frem mot første ESRS-rapportering i 2025. Sannsynligvis vil mange klare dette allerede i første kvartal neste år, sier han.
Ser man nærmere på hvilke sektorer som skiller seg ut i undersøkelsen, er det tre som trekker opp snittet. Råvare-, shipping- og energiselskapene dekker i snitt rundt to tredjedeler av indikatorene. I motsatt retning trekker teknologi- og eiendomsselskapene, med et snitt på under halvparten. At ingen av de ledende sektorene er å regne som typisk grønne kan være en del av suksessen, mener forfatterne.
– Dette henger delvis sammen med størrelse, og det er også sammenheng med graden av regulering. Shipping er tungt regulert, innenfor tungindustri er det mange krav som må rapporteres på, og det samme gjelder energisektoren. Det handler nok mye om hva slags regulatorisk regime man er vant til å leve med, sier Andersen.
Gjølberg påpeker at det dessuten er betydelige forskjeller i klimarisikoeksponering fra sektor til sektor.
– Det er klima som er den store driveren i dette, og de tre sektorene på topp har som regel mest utslipp og opplever mest press fra investorer. Det er såkalte hard-to-abate industries, hvor det ikke finnes gode tekniske løsninger, supplerer hun.
Økt investorinteresse
At et oljeselskap kan få toppscore og et fornybarselskap laveste score er et av ankepunktene mot hvordan dagens ESG-regime er innrettet. I tilsvarende utgave av Kapital i fjor var hovedtemaet “motbør for ESG”, og også årets rapport kommer i en periode der det til tider har blåst friskt i bærekraftdebatten. Men man kan argumentere for at det i et slikt klima er viktigere enn noensinne at bærekraftinformasjonen fra selskapene er relevant og brukbar.
– Det viktigste er transparens og tilgangen på data. Om man får nok informasjon, slik at man kan vurdere om et selskap vil være lønnsomt på lang sikt, eller om det har en forretningsmodell som skurrer, for eksempel i lys av Parisavtalens krav om CO2-reduksjon. Det kan man ikke vurdere uten data. Derfor fortsetter vi å vurdere om selskapene har utfyllende bærekraftrapportering, sier Andersen.
Etterspørselen etter bærekraftdata er stadig økende fra investorhold. Både fordi endel investorer ønsker å bidra til forbedring gjennom sine investeringer, men også fordi de ser at bærekraftfaktorer kan innebære risiko og muligheter, og at de selv i økende grad stilles overfor krav fra kunder og myndigheter.
– Vi opplever økt interesse og har mye samtaler med investorer, både kvartalsvis og i forbindelse med rapportering. Det tar stadig større fokus i samtalene med våre investorer, forteller Catharina Bjerke i Veidekke.
Hun forteller at dataene som etterspørres dekker hele ESG-området.
– År for år får vi bedre datagrunnlag, og dette er jo noe vi er nysgjerrige på å finne ut av selv også. Generelt er det ofte spørsmål rundt klima og natur vi snakker om, hvordan vi jobber med disse tingene, og vi tar stadig flere deler av dette inn i rapportene våre, på bakgrunn av vesentlighetsanalyser vi har gjort.
– Et godt stykke unna
Administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management er blant dem som mener at ESG er mer enn støy.
– Vi er jo overbevist om at det har vært fornuftig å integrere ESG i investeringsprosessene våre og har jobbet siden 90-tallet med å forstå hvordan investeringene våre kan påvirkes av natur- og klimafaktorer. Det er viktig og kan bety noe for hvor varige forretningsmodellene til selskapene vi investerer i er. I et langsiktig perspektiv er det å forstå disse forholdene viktig for å oppnå best mulig avkastning i forhold til risiko. Det er selvsagt også viktig å forstå hvordan ulike selskaper påvirker natur og klima, i tillegg til sosiale forhold, sier han.
Finansbransjen, og ikke minst forvalterne, har de siste årene blitt stilt overfor stadig strengere regulering både på foretaks- og produktnivå. Dette innebærer blant annet et betydelig forhøyet informasjonskrav for produkter som skal promoteres som bærekraftige.
For å kunne oppfylle disse kravene forteller Saugestad at de er ute etter så mye informasjon som mulig i tre dimensjoner: Den må være tilstrekkelig bred, av høyest mulig kvalitet og tilstrekkelig standardisert, slik at det er mulig å sammenligne på tvers av selskaper og til dels sektorer. Han opplever at datagrunnlaget blir stadig bedre, på samme måte som den finansielle rapporteringen for øvrig har blitt bedre over årene, men at det fortsatt ikke er perfekt.
– Jeg tror det nesten alltid vil være potensial til å gjøre det bedre. På områder som klimagassutslipp og lignende har man kommet lenger enn på endel andre områder, som for eksempel biodiversitet og naturpåvirkning, hvor vi er et godt stykke unna der vi bør være. Derfor er denne typen initiativer og økt standardisering viktig, for å rådgi selskaper slik at de kan bedre kvaliteten, sier han.
Grønne lederbonuser
Dykker man dypere ned i årets utgave av Bærekraft på børs, er det noen underkategorier der utviklingen er spesielt bemerkelsesverdig. Forfatterne trekker spesielt frem kobling av lederlønn til bærekraftmål, et tema Position Green tidligere har satt søkelys på. Her har det funnet sted en økning til 36 prosent i år, fra 25 prosent i fjor.
– At slik praksis er mer utbredt tenker jeg er et positivt tegn. Det viser at man er på et ganske annet sted enn for fem år siden, da det var mer bilder enn tekst og mer tekst enn tall, sier Gjølberg.
Det kan dog legges til at økningen kommer fra et lavt nivå, og at det ikke nødvendigvis følger med flust av informasjon om hvordan incentivordningene egentlig er skrudd sammen.
– Flere selskaper enn tidligere har koblet lederbonus til bærekraft, og 15 prosent har knyttet lederbonus til CO2-utslipp. Likevel oppgir kun ca. seks prosent konkrete karbonmål for å utløse bonus. Å følge med fra utsiden på hvilke ESG-faktorer som gir uttelling for lederne er foreløpig ganske vanskelig, sier Andersen.
Flere selskaper enn tidligere har koblet lederbonus til bærekraft, og 15 prosent har knyttet lederbonus til CO2-utslipp. Likevel oppgir kun ca. seks prosent konkrete karbonmål for å utløse bonus.Partner Kristian R. Andersen i Position Green
Uklart om utslipp
Selv om økt klimafokus har vært en driver for ESG-bølgen, er det også her noen områder som fremstår som mer krevende enn andre for bedriftene. For eksempel har 41 prosent av selskapene en energiomstillingsplan, men bare 13 prosent av dem beskriver investeringer og budsjettplaner som støtter tiltakene for å oppnå lavere karbonutslipp.
Når gjelder utslipp, er for øvrig en problematisk gjenganger de såkalte scope 3-utslippene, altså indirekte utslipp som inkluderer varer og tjenester i bedriftenes verdikjede.
– Dette er fortsatt et område få redegjør godt for, sier Gjølberg.
Forfatterne understreker at dette er krevende arbeid. Kartlegging av indirekte utslipp innebærer betydelig innsamling av data, et stort arbeid der mange ikke er i mål.
– Dessuten er det veldig variabelt hva folk legger inn i scope 3-regnskapene. Noen rapporterer forretningsreiser og avfall, mens andre fullt ut har med for eksempel bruk av materialer. Så det er ekstremt lite sammenlignbare tall, vanskelig å finne data av god kvalitet og vanskelig å finne riktig informasjonsgrunnlag, sier Gjølberg.
De indirekte utslippene kan dermed bli en av hovedutfordringene for bedriftene når det nye EU-direktivet trer i kraft.
– Selskapene skal da gjøre full rapportering på scope 3, og det er et stort sprang for mange.
Det ble gjort enkelte endringer på listen i etterkant av at papirutgaven av Kapital gikk i trykken. Nettversjonen er endret deretter.
Bærekraft som breddeidrett
Veidekke er blant selskapene som scorer aller høyest i årets rangering av bærekraftrapporteringen i Skandinavia. For å forklare suksessen trekker bærekraftdirektør Catharina Bjerke frem at selskapet har satt seg vitenskapelig baserte mål, brutt ned på og forankret i alle virksomhetsområder i organisasjonen. Dette har generert tall og fakta som benyttes som grunnlag for det videre bærekraftarbeidet.
– Faktasiden har hjulpet oss med å forstå hvor vi skal legge trykket for å forbedre oss mest mulig. Så sier jeg på ingen måte at det har vært enkelt, det skal løses og nyvinnes hver eneste dag, sier Bjerke.
Hun beskriver det hele som et lagspill.
– Dette er breddeidrett i Veidekke. Folk ute i prosjektene våre er nysgjerrige og driver utviklingen gjennom å se etter hva som kan gjøres bedre innenfor neste prosjekt, selvsagt i samråd og dialog med våre kunder. Som entreprenør kjenner vi til hvordan teori og praksis møter hverandre, og hvordan vi kan få beste praksis ut, sier bærekraftdirektøren.
Videre forteller hun at selskapet har jobbet målrettet med bærekraftrapporteringen i flere år. De er nå i gang med å forberede seg til nye EU-krav fra 2024.
– Hvilke utfordringer medfører dette?
– Vi jobber med dobbel vesentlighetsanalyse, som blir enda tydeligere med CSRD. Utfordringer møter vi på hele tiden. Det er mye å sette seg inn i. Det er én ting å rapportere, men vi skal jo også hele tiden ha blikket på hvordan dette påvirker forretningsmodellene våre fremover.
Det nevnte scope 3, de indirekte utslippene, krever for et selskap som Veidekke innsamling av et enormt stort datamateriale. Bjerke forteller at det er noe de allerede har jobbet med i mange år.
– For mange virksomheter, også Veidekke, utgjør indirekte utslipp i scope 3 over 90 prosent av de totale utslippene. Vi er med på å påvirke gjennom tett dialog med leverandørene, sier hun.
Sentralt i dette arbeidet er miljødeklarasjoner for produkter eller leveranser fra tredjepart, såkalte EPDer. Her fremkommer blant annet informasjon om utslipp fra råvarer, transport, energibærere og oppstrøms- og nedstrømsutslipp. Stadig flere dokumenterer også resirkulert andel av sine produkter. Bjerke forteller at det har vært stor utvikling år for år i tilgangen på slike.
– Da vi spurte etter dette tidligere, var det mange som lurte på hva det var, men nå ringer leverandører til meg og forteller at de har lansert ny EPD. De har blitt vårt felles språk, basert på objektive data vi kan snakke rundt. Jeg opplever at det store leverandørmarkedet både har tatt innover seg dette og at stadig flere jobber veldig målrettet for å redusere fotavtrykket sitt og rapportere på det.
