Det grønne skiftet har gått på en smell

Det grønne skiftet har unektelig gått på en smell. Stigende renter og en prisøkning på mellom 30 og 40 prosent på vindturbiner er en farlig cocktail. Problemene er spesielt store i havvindsegmentet, hvor knallhard konkurranse i auksjonene for lisenser har barbert inntektene. Vattenfall har allerede kansellert megaprosjektet Norfolk Boreas og måtte ta et tap på 5,5 milliarder svenske kroner. Iberdrola har kansellert en stor kraftsalgsavtale i Massachusetts, og vedtok en bot på 49 millioner dollar. Og dette er bare starten – det vil garantert komme flere kanselleringer.

Selv om prosjektene ikke kanselleres, blir de mindre verd, og dermed bør de som regel nedskrives. Ørsted advarte nylig om potensielle nedskrivninger på 16 milliarder danske kroner i USA. Aksjen raste 25 prosent, så for aksjonærene er det allerede full krise.

For å gjøre situasjonen verre er det problemer i leverandørkjeden til havvindindustrien, og resultatet er at verden ikke er i nærheten av å nå 2030-målene i havvind.

Likevel er det lyspunkter. Interessen for grønn energi er større enn noensinne, og politikerne firer ikke på ambisjonene. Snarere tvert imot.

I fremtiden ligger solenergi an til å bli den viktigste energikilden, og prisene på solcellemoduler er tilbake til historiske bunnivåer. Veksten er også formidabel.

På litt sikt vil Norges viktigste bidrag til energiomstillingen være blått hydrogen. Dette kan kick-starte EUs hydrogenstrategi og gi milliardinntekter og jobber her hjemme. Mye skal på plass før produksjonen kan starte, og dette kan bli kontroversielt. Likevel, dette kommer.

Det er EU og etter hvert USA som leder an i energiomstillingen. I EU blir kvotesystemet mer omfattende, og med stadig høyere kvotepriser er det effektivt. Dette skaper muligheter, og det er viktig for norske bedrifter å sette seg inn i regelverket.

Tor Klaveness, utgaveansvarlig for Kapital Bærekraft og ESG