Gjestekommentar: Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør Norden i Statkraft
Det norske kraftsystemet trenger en større motor for å kunne produsere mer kraft på kortere tid. På den måten kan vi flytte vannkraftproduksjon fra sommer til vinter, fra perioder med lite kraftbehov, til perioder med stort kraftbehov. I tillegg kan man utnytte samspillet mellom vannkraft og vind/solkraft, ved å spare vann til perioder der det ikke blåser eller er sol. Den økte fleksibiliteten som mer effekt gir, bidrar også til at Norge kan håndtere langt større mengder uregulert vind- og solkraft på kraftnettet.
Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet – og anleggene våre er utslippsfrie, regulerbare og fleksible. Samtidig er kraft er ferskvare, som krever kontinuerlig balanse mellom forbruk og produksjon. Det er Statnetts oppgave å opprettholde denne balansen i kraftnettet til enhver tid, og det gjør de med god hjelp av den fleksible vannkraften som kan justere produksjonen opp og ned på sekunder.
Økonomisk betyr dette at magasinverkene får økt inntjening ved å produsere mer av kraften i perioder med stort behov og dermed høyere priser. For kraftsystemet betyr det at mer uregulert kraft kan fases inn, og at forsyningssikkerheten øker. For forbrukerne betyr det at kraftprisene blir mer stabile enn de ellers ville ha vært. Dette er bakgrunnen for at Statkraft nå planlegger å investere 20–35 milliarder kroner i oppgradering og ombygging av norske vannkraftverk.
Statkraft eier mer enn 250 vannkraftverk i Norge, og er den eneste kraftprodusenten med kraftverk i lokalsamfunn over store deler av landet. Nå jobber vi med en god håndfull prosjekter over det ganske land. Prosjektene modnes frem til konsesjonssøknad og endelig investeringsbeslutning i tett dialog med kommunene og berørte interessenter.
I vannkraftprosjektene er tilnærmingen vår å se på muligheten for å redesigne dagens anlegg. Ved redesign kan vi først og fremst få mer effekt ut av de vannkraftreguleringene vi allerede har, men også noe mer energi. Og det med begrenset ny miljøpåvirkning fordi vi konsentrerer oss om anlegg som allerede har utløp til magasin eller sjø. På denne måten bidrar vi til å redusere behovet for å ta i bruk ny urørt natur for å dekke det økende energi- og effektbehovet.
Det er likevel viktig å presisere at det er mange forbehold. All energiutbygging medfører naturinngrep. En viktig del av vårt arbeid er derfor å identifisere de beste mulighetene, der kraftutbygging i minst mulig grad er i konflikt med natur og andre interesser. Lokal støtte, lønnsomhet og rammevilkår er viktige forutsetninger for alle våre investeringsbeslutninger. Det samme gjelder avtaler med reinbeitedistrikter og grunneiere. Ikke minst må prosjektene konsesjonsbehandles, slik at myndighetene får vurdert sakene grundig og funnet ut hvilke enkeltprosjekter de ønsker gjennomført. Konsesjonsprosessen er et nyttig verktøy for oss, der vi får sikret at alle parter som er berørt blir hørt.
Statkraft er svært glade for at høyprisbidraget ble fjernet i høst. Det har ført til at det igjen kan være lønnsomt med denne typen prosjekter i Norge. Slike skatteendringer virker, og er viktige for at vannkraften kan oppgraderes og videreutvikles for å tjene et kraftsystem med større behov for fleksibilitet.
Fremtidens kraftsystem i Norge vil ha behov for både mer kraft og økt fleksibilitet. Et samspill mellom fleksibiliteten i norsk vannkraft, kostnadseffektiv landvind og store volumer havvind vil kunne bidra til å sikre både konkurransedyktige strømpriser til norske industribedrifter og forbrukere, og en omstilling til et klimavennlig energisystem. Vi har stor tro på at det ikke bare er mulig å skape en verden basert på fornybar energi, men at det også kan gjøres lønnsomt. Og vi har ambisjoner om å bidra med vår andel.
