<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Article lead
lead
Arbeidet med å starte ny gruvevirksomhet har stått helt stille i Norge i 30 år. I år vil også den siste kullgruven på Svalbard bli stengt, men like før jul ble omsider en ny gruve for utvinningen av mineraler åpnet i kanten av Førdefjorden.  Foto: Daniel Cole/AP/NTB

30 års arbeid å ta igjen for norske gruver

Det grønne skiftet skriker etter metaller og mineraler, men i Norge har vi vært best på å lete etter olje og gass. Like før jul startet endelig arbeidet med å ta igjen etterslepet da den første gruven her i landet ble åpnet etter mer enn 30 års pause.

Publisert 16. jan.
Lesetid: 11 minutter

Kobolt er en kritisk komponent i dagens batteriteknologi og brukes også i blant annet flymotorer. Det samme er grafitt, mens kvarts er nødvendig for produksjon av silisium, som igjen brukes i solcellepaneler. Granat brukes som slipemiddel, mens rutil er en viktig kilde til titan. Nikkel brukes også i produksjon av batterier, mens kobber er en viktig komponent i fornybar energiteknologi.

Norge har en omfattende produksjon av flere av disse råstoffene, men i det globale bildet er vi fortsatt en smårolling. I Norge er det for eksempel blitt solgt mineraler for om lag 15 milliarder kroner de siste årene, et tall som bare så vidt ville gitt en plass blant Norges 100 største selskaper.

Men Norge har også kastet seg på det grønne toget som forsøker å ta igjen det store forspranget land som Kina og Russland har i utvinningen av metaller og mineraler. Vi ønsker å sikre vår egen forsyning og gjøre oss mindre uavhengig av andre.

Kortversjon

  • Norske gruver har vært inaktive i 30 år, men det grønne skiftet krever økt utvinning av metaller og mineraler, noe regjeringen nå satser på.
  • Ved Engebø i Førdefjorden har Nordic Mining startet gruvedrift, men møtt protester fra miljøorganisasjoner på grunn av deponering av gruveavfall i fjorden.
  • NGU bruker avanserte metoder som fly- og helikoptermålinger for å vurdere geologiske potensial under jordskorpen.
  • NGU anslår at Norge har betydelige ressurser av kritiske mineraler som nikkel, kobber, kobolt og sjeldne jordarter, viktige for det globale grønne skiftet.
  • Flere utenlandske selskaper investerer i norsk mineralutvinning, til tross for utfordringer med økonomi og miljømotstand, noe som kan fremme verdiskapning innen sektoren.
Kortversjonen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av våre journalister.

Norske ambisjoner

Både USA og ikke minst EU har skrudd på pengekranen for å stimulere til økt utvinning av kritiske råstoffer i den grønne omstillingen, og sommeren 2023 la den norske regjeringen også frem sin mineralstrategi.

Her er ambisjonene å få til en raskere realisering av norske mineralprosjekter, og å etablere et “mineralkompass” som veileder om hvor mineralprosjekter kan realiseres. Samtidig inneholder målsetningene også et løfte om at den norske mineralnæringen skal bli verdens mest bærekraftige.

Det skal skje med et “grønt industriløft” - men vi har allerede sett flere eksempler på at miljøorganisasjonene ikke er like begeistret for hvordan utvinning av mineraler og metaller skal bidra til dette grønne skiftet. 

Og like viktig, det skal skje i form av internasjonale partnerskap. Norge skal posisjoneres som en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder globalt – og vi skal invitere utenlandske selskaper til å bli en del av næringen her hjemme.

Menon Economics har laget en omfattende analyse av den norske mineralnæringen, og snakker der mer om verdiskapning og in situ-verdier enn selskapenes omsetning. Analyseselskapet mener at verdiskapningen innenfor næringen kan firedobles i løpet av ti år, gitt uendrede priser, men at den kan tidobles dersom prisene på internasjonalt omsatte mineralråvarer blir doblet.

“In situ-verdi” er mer et teoretisk regnestykke og refererer til den potensielle bruttoverdien av mineral- eller metallforekomster basert på mengden og kvaliteten av ressursene som fortsatt ligger i bakken, før utvinningskostnader og andre økonomiske faktorer er vurdert. NGU (Norges geologiske undersøkelse) har vurdert in situ-verdien av norske forekomster til å være på om lag 5.300 milliarder kroner.

32 gruver

I rapporten Harde Fakta fra Direktoratet for mineralforvaltning telles det opp 32 uttak – eller gruver – der det i dag hentes ut industrimineraler i Norge. Dette er mineraler og bergarter som brukes i ulike industrielle prosesser. Vi har i tillegg to uttak for metallisk malm – det vil si jerngruven til Rana Gruber og titanoksid-uttaket til Titania. På toppen av dette kommer ett uttak for energimineraler – det som er igjen av kullgruvene på Svalbard og som skal stenges i løpet av dette året.

Nøkkelrolle: Kari Aslaksen Aasly er seniorrådgiver i NGU, en svært viktig aktør i det arbeidet som nå gjøres for å finne ressurser her i landet som kan utnyttes i den grønne omstillingen. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NGU

– Norge har en betydelig mineralproduksjon i dag, og vi er allerede en viktig produsent av flere av de mineralene og metallene som er nødvendige i det grønne skiftet, sier seniorrådgiver Kari Aslaksen Aasly i NGU.

Hun innrømmer likevel at den norske mineralnæringen i dag er litt usynlig. – Men den er en viktig hjørnesteinsbedrift i mange lokalmiljøer.

Historisk sett er ikke gruver og gruveindustri noe man har vært stolte av i Norge.

Kari Aslaksen Aasly, NGU

– Hvorfor er den usynlig?

– Det er sikkert mange grunner til det. Historisk sett er ikke gruver og gruveindustri noe man har vært stolte av i Norge. Fra gammelt av er det blitt forbundet med forurensning og avrenning, og store naturinngrep. Jeg tror nok likevel at lokalmiljøene er veldig stolte og opptatt av sin egen produksjon, men på nasjonalt nivå er det litt begrenset hvor mye vi vet om produksjonen og hvor viktige ressurser vi faktisk har i Norge.

– Og vi er små sammenlignet med våre naboland?

– Norge har brukt veldig mye av offentlige midler på offshore-kartlegging av petroleumsressurser, mens Sverige og Finland har gjort langt mer på land. I disse landene er langt mer kartlagt, og man vet mye mer om hvilke ressurser som finnes.

NGU

NGU kartlegger både geologiske ressurser og geologisk risiko. Det lager kart som viser mineralforekomster, men også aktsomhetskart for å synliggjøre risiko for skred, radonkart, kvikkleirekart osv.

Hovedbrukerne av NGUs nasjonale kart og databaser jobber innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, arealforvaltning, natur- og miljømangfold.

NGUs eier er Nærings- og fiskeridepartementet.

Men nettopp dette arbeidet gjør at NGU også er optimistiske. – Norge har jo delvis den samme geologien, og derfor mener vi at ressurspotensialet kanskje ikke er like stort, men tilnærmet like høyt som i nabolandene, sier Aslaksen Aasly. – For å få avklart dette må vi kartlegge mer i Norge.

– Dette kan også friste utenlandske selskaper til å investere i Norge, når de kan betrakte hele Norden som en interessant region.

Sterke miljøprotester

Dette potensialet har ligget temmelig dødt i over 30 år, men nå like før jul startet Nordic Mining opp den omstridte gruvedriften ved Engebø i Førdefjorden – i enden av Jostedalsbreen.

Det børsnoterte selskapet har jobbet med prosjektet i nesten to tiår nå, og investert 2,6 milliarder kroner, men arbeidet har blant annet møtt hard motstand fra miljøorganisasjoner på grunn av planene om å deponere opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i fjorden.

To av disse organisasjonene saksøkte staten i januar i fjor for tillatelsen til gruvedumping, men tapte saken i tingretten. Gruven er planlagt å ha en driftstid på 39 år, men dette kan forlenges hvis ressursgrunnlaget er godt nok.

Møter også motstand: Flere av de norske gruveprosjektene møter motstand fra miljøbevegelsen. På bildet har demonstranter lenket seg fast med kjetting for å stanse etableringen av Nordic Minings gruve i Engebø ved Førdefjorden. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Nordic Mining utvinner to hovedmineraler i Engebø-prosjektet: rutil og granat, forteller Aslaksen Aasly. – Engebø-forekomsten er en av verdens største uutnyttede rutilforekomster og inneholder betydelige mengder høyverdig granat. Rutil er en viktig kilde til titan, som igjen brukes til blant annet fly og implantater, mens granat er et hardt mineral som benyttes i industrielle slipe- og skjæreprosesser. 

Det norske potensialet

– Hva er de viktigste forekomstene av mineraler og metaller som nå er i drift, i aktiv produksjon, i Norge?

– Vi er Europas største produsent av grafitt, vi har mange viktige kvartsressurser som brukes til å fremstille silisium til solceller og metallegeringer, har fem prosent av verdens produksjon av titanoksid, og vi er verdens største produsent av olivin. Dette er ikke noe man definerer som et kritisk mineral, men det er likevel viktig for å redusere CO2-utslipp i smelteverk. 

Norge er også en stor produsent av pukk og grus både til innenlandsbruk og for eksport, dette sto for over 50 prosent av salgsverdien i den norske mineralnæringen i 2023.

I tillegg forteller Aasly om en stor produksjon av karbonat, som brukes til ulike formål. Blant annet til sementproduksjon, miljøformål og som fyllmasse i papir.

Norge kan ha et stort potensial for utvinning av blant annet nikkel, kobber og kobolt, sjeldne jordarter, fosfat og vanadium.
Kari Aslaksen Aasly, NGU

Men den mest spennende lesningen fra NGU, og den som gjør at det nå er et håp om at også den norske mineralnæringen kan spille en enda sterkere rolle i det grønne skiftet, er det Aslaksen Aasly & co kaller “exploration highlights” – det norske ressurspotensialet.

– Norge kan ha et stort potensial for utvinning av blant annet nikkel, kobber og kobolt, sjeldne jordarter, fosfat og vanadium, sier Aslaksen Aasly.

Kobber i Finnmark

Kobberforekomsten i Repparfjorden i Finnmark er et av disse høydepunktene. Kobber er et nøkkelmetall for det grønne skiftet og blant annet den viktigste bestanddelen i elektriske ledninger.

Historisk har det vært en omfattende kobberutvinning i Norge, på Røros, Løkken Verk og Sulitjelma for å nevne noen, men i dag skjer det ingen utvinning her i landet. Det kan imidlertid endre seg hvis selskapet Nussir kommer i gang i Finnmark.

– Det er stor interesse for å gjenoppta utvinning i lys av det økende behovet for kobber i bærekraftige teknologier, sier Aslaksen Aasly. – I Repparfjorden er det en svært stor kobberforekomst, og selskapet jobber for å få på plass de siste brikkene for å komme i gang.

Men det går ingen lettkjørt landevei frem til en eventuell ny kobbergruve. Det norske selskapet Nussir har nå jobbet i ti år med å få på plass gruvedriften i Hammerfest kommune, og i 2019 fikk selskapet driftskonsesjon for gruvedrift og deponering av gruveavfall.

Klare for kobber: Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ga i 2019 selskapet Nussir tillatelse til å utvinne kobber i Kvalsund i Finnmark. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Selskapet fikk i fjor fornyet konsesjonen, men også her står miljøvernere i kø for å stanse hele prosjektet.

I desember ble dessuten Nussir kjøpt opp av det canadiske gruveselskapet Blue Moon Metals, og inkludert i denne handelen var også et annet norsk selskap som leter etter kobber. Det vil si, Nye Sulitjelma Gruver vil ta opp igjen gruvedrift i Sulitjelma.

Denne trioen er nå slått sammen til ett selskap, som skal bli notert på verdens største gruvebørs i Toronto, og planen er at Blue Moon Metals også skal bli notert på Oslo Børs.

Størst på sjeldne jordarter

– I Syd-Varanger har det vært stor produksjon av jernmalm i mange år, men denne gruven ble lagt ned for noen år siden. Nå har imidlertid det svenske selskapet Grangex kjøpt opp Syd-Varanger Mining for å sette i gang ny produksjon av jernmalm i det gamle steinbruddet, forteller Aasly.

I dag er det bare Rana Gruber som har en omfattende produksjon av jern i Norge. Og miljøprotestene er ikke like sterke her som for flere av de andre kritiske mineralene og metallene.

– Jern er den viktigste bestanddelen i stål, og er derfor kanskje det viktigste metallet vi har for det grønne skiftet. Utfordringen med stål er å få en jernkvalitet som er god nok, og som gir minst mulig klimaavtrykk, sier Aslaksen Aasly.

Starter opp igjen: Med nye svenske eiere skal gruvedriften i Syd-Varanger starte opp igjen etter å ha vært nedlagt i flere år. Foto: Pierre-Henry Deshayes/AFP/NTB

Ifølge NRK må de nye eierne ut med over seks milliarder kroner før det blir mulig å tjene penger på gruven.

– Du har kanskje også hørt om Fensfeltet, spør rådgiveren fra NGU. – Det er Europas største ressurs av sjeldne jordarter, en svært viktig mineralgruppe for det grønne skiftet.

NGU har gjennomført flere undersøkelser av Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark, og ifjor sommer ble det bekreftet at feltet er Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter (REE eller Rare Earth Elements).

– Flere selskaper er aktive i feltet og driver med leting, men Rare Earths Norway har mesteparten av rettighetene til disse ressursene, forteller Aasly.

Kobber, nikkel og vanadium

Et anslag indikerer at Fensfeltet inneholder mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordarter. Men hva er egentlig disse jordartene?

– Det er en samlebetegnelse på 17 grunnstoffer, forklarer Aasly. – Disse metallene er blant annet nødvendige for å lage komponenter som brukes i elektriske motorer og vindturbiner, og spiller dermed en svært viktig rolle i det grønne skiftet.

Dette er alle relativt modne prosjekter, men på listen til NGU finner vi også potensielle gruveprosjekter som ligger litt lenger frem i tid. Et av disse er det britiske selskapet Norge Mining, som gjennom sitt datterselskap Norge Mineraler har gjennomført studier i Bjerkreim i Rogaland der fjellet inneholder råvarene fosfat, ilmenitt og vanadium.

Joma Gruver ligger i Trøndelag, og der har det svenske selskapet Bluelake Mineral planer om å gjenoppta driften og utvinningen av kobber og sink.

Det australske selskapet Kuniko jobber med et gruveprosjekt i Ertelien, vest for Tyrifjorden i Ringerike kommune, der de siste estimatene viser 23 millioner tonn med nikkel-, kobber- og koboltmalm.

Vi må heller ikke glemme tungvekteren Elkem, som i 2017 startet arbeidet med å få utvinne kvarts på Nasafjellet i Nordland.

Til laboratoriet i Trondheim

NGUs viktigste oppgave er nettopp å kartlegge dette potensialet. Hva befinner seg egentlig under jordskorpen her i landet?

– Hvordan gjøres dette?

– NGU er en statlig etat, vi jobber på oppdrag fra regjeringen og har ansvar for å kartlegge den norske geologien på land, deriblant ressurspotensialet, sier Aslaksen Aasly. – Vi bruker fly og helikopter til å måle geofysiske egenskaper i bakken.

Leting i praksis: NGU bruker både helikopter og fly for å avdekke hvor det finnes mineraler eller metaller i den norske berggrunnen. 200 ansatte har hovedkontor i Trondheim. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NGU

– Og det betyr i praksis?

– Da får vi informasjon om de magnetiske egenskapene i bergartene, som kan fortelle oss mer om hva slags type bergarter det er snakk om. Det forteller oss blant annet om det kan være metaller i berggrunnen som kan ha potensial, og det gir oss et bedre grunnlag som peker oss litt bedre inn på områder hvor vi bør kartlegge nærmere. Vi gjør så geologisk feltarbeid med kartlegging og prøver.

Da bruker vi flere typer geologiske data og sammenstiller alt dette for å kunne gjøre en ressursvurdering, forstå hvor store ressursene er og hva potensialet er.
Kari Aslaksen Aasly, NGU

Prøvene tas med tilbake til NGU i Trondheim, der de blir analysert på laboratoriet.

– Da bruker vi flere typer geologiske data og sammenstiller alt dette for å kunne gjøre en ressursvurdering, forstå hvor store ressursene er og hva potensialet er. Når vi har gjort det, er det lettere for industrien å gå inn og gjøre mer målrettede undersøkelser.

Alle dataene fra NGU er offentlig tilgjengelige. – Selskapene kan søke om å få leterett og undersøkelsesrett fra Direktoratet for Mineralforvaltning, forteller Aslaksen Aasly.

– Koster en slik tillatelse noe?

– Ikke så mye det første året, men etter hvert blir den dyrere og dyrere. Det lønner seg ikke å sitte stille, sier Aslaksen Aasly.

200 ansatte i Trondheim

– Hva slags ressurser har NGU?

– Vi har ingen egne fly eller helikoptre. De leier vi. Men vi har de sondene som vi henger opp under flyvningene. De viktigste ressursene er de ansatte og laboratoriet.

NGU får hvert år bevilgninger over statsbudsjettet og fikk for 2025 tildelt 290 millioner kroner. I alt jobber det vel 200 personer ved NGU.

– Dere har ingen ordinære inntekter? NGU får ingen cut hvis et selskap kommer i gang med utvinningen?

– Nei, vi opererer helt nøytralt. Vi kan ikke gjøre oppdrag for industrien eller konkurrere med konsulentselskaper eller andre involverte. Men vi kan for eksempel ha kartleggingsprogram for fylkeskommuner. Det kan være med og finansiere driften noe.

– Industrien gjør selvfølgelig sine egne undersøkelser?

– Ja, vi pleier gjerne å si at NGU peker selskapene i riktig retning, og så er det leteselskapene selv som må finne og utvikle prosjektet.