Noe av det mest nedslående ved dagens politiske landskap er hvordan ledere kan ignorere forskning og sunn fornuft for å oppnå kortsiktige gevinster. Dette ser vi nå tydelig i USA, hvor president Donald Trump og det republikanske partiet aktivt motarbeider ESG (Environmental, Social, Governance) ved å fremstille det som en ideologisk fiende av en administrasjon som setter fossilindustrien og kortsiktig profitt foran vitenskap og langsiktig økonomisk stabilitet.
Selv om en president ikke kan forby selskaper fra å jobbe med ESG, kan han gjøre det langt vanskeligere. Trump-administrasjonen bruker en kombinasjon av reguleringsendringer, lovforslag og offentlig kritikk for å skape en forretningskultur der bærekraft ikke lenger anses som trygt. Resultatet? Selskaper sensurerer seg selv i frykt for politiske represalier.
Trump og hans allierte fremstiller ESG som en trussel mot amerikansk økonomi, men dette er ikke riktig
En undersøkelse fra Financial Times viser at flere store selskaper har fjernet eller tonet ned klimaforpliktelser fra sine nettsider etter at Trump tok over i januar 2025. Dette fenomenet, kjent som «greenhushing», er et tydelig tegn på hvordan politikk påvirker næringslivet.
Noen eksempler på «greenhushing»
Selskap | Tiltak | Endringer |
|---|---|---|
Walmart | Fjernet tekst | Slettet formulering om «klimaforpliktelser» fra nettsiden. |
Kraft Heinz | Omskrevet | Fjernet referanser til 50 prosent utslippskutt innen 2030. |
American Airlines | Endret språk | Fjernet utsagn om at «lavkarbonovergangen er i gang». |
Meta (Facebook) | Fjernet seksjoner | Slettet formuleringer om å «lede an i klimakampen». |
Ford | Nedtonet | Fjernet «målrettet klimahandling» fra sine britiske nettsider. |
Coca-Cola | Endret mål | Reduserte ambisjonene rundt avfallshåndtering. |
Nestlé | Fjernet info | Slettet diagrammer om fornybar energi fra nettsiden. |
Denne formen for selvsensur er alvorlig fordi den ikke bare handler om bedrifters strategier, men om den større samfunnsdebatten rundt bærekraft. Når selskaper frykter politisk motstand mer enn de frykter konsekvensene av klimaendringer, har vi et problem.
Trump og hans allierte fremstiller ESG som en trussel mot amerikansk økonomi, men dette er ikke riktig. Forskning viser at selskaper med sterk ESG-profil ofte presterer bedre økonomisk på lang sikt. De tiltrekker seg kunder og kapital, reduserer risiko og er mer hardføre i møte med regulatoriske endringer.
Hvorfor motarbeides ESG da så aggressivt? Svaret ligger i en blanding av økonomiske interesser og ideologisk kamp. Trump-administrasjonen ser ESG som en forlengelse av progressive verdier de ønsker å bekjempe. I tillegg står fossilindustrien sterkt i den republikanske maktbasen.
Eksempler på dette ser vi ikke bare på føderalt nivå, men også i delstater som Florida og Texas, hvor republikanske ledere har innført lover som forbyr banker og pensjonsfond å vurdere ESG-hensyn i investeringer. Når myndighetene aktivt begrenser bedrifters frihet til å ta bærekraftige valg, avsløres en grunnleggende selvmotsigelse: De som roper høyest om frie markeder, er de første til å innføre reguleringer når markedet beveger seg i en retning de ikke liker.
For oss i Europa er dette en foruroligende utvikling. Mens EU går i retning av strengere klimakrav og incentiver for grønn omstilling, ser vi USA trekke seg tilbake. Når verdens største økonomi svekker ESG, påvirker det ikke bare amerikanske selskaper, men også internasjonale markeder, forsyningskjeder og investeringsmønstre.
Dette er ikke bare en amerikansk debatt. Det er en kamp om fremtidens økonomi, miljø og samfunnsansvar. Når forskning og fornuft overkjøres av politikk, taper vi alle.
Tor W. Andreassen
Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og leder av Open Innovation Labs Faglige råd
