<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Oljefondet har økt investeringene knyttet til israelske bosetninger

Oljefondet har økt sine investeringer i selskap som, ifølge FN, tjener penger på Israels ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Golanhøydene.

    Publisert 23. des. 2022 kl. 17.33
    Oppdatert 23. des. 2022 klokken 18.14
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 952 ord
    VESTBREDDEN: En israelsk bosetter hever flagget i Hebron på den okkuperte Vestbredden. Foto: NTB

    FNs sikkerhetsråd har slått fast at de israelske bosetningene i okkuperte områder er ulovlige og i strid med folkeretten.

    I 2018 utarbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter en «svarteliste» over selskap med virksomhet i, eller i tilknytning til bosetningene. Denne listen teller 112 selskaper, de fleste av dem basert i Israel.

    En gjennomgang NTB foretok i 2020 viste at Statens pensjonsfond Utland , bedre kjent som oljefondet, da hadde investert i 28 av disse selskapene.

    Fakta om Israels okkupasjon

     
    • Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.
    • I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.
    • Som et resultat av Oslo-avtalen i 1993 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.
    • På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i det resterende området.
    • Israel kontrollerer også i stor grad vannressursene og infrastrukturen på Vestbredden.
    • I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer fortsatt luftrommet og kysten utenfor.
    • Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.
    • FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner slått fast at Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen er ulovlig.
    • Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.
    Kilde: NTB

    En ny gjennomgang viser at oljefondet ved inngangen til 2022 hadde investert i mer enn hvert tredje selskap som er å finne på FNs liste, til sammen 42. Oversikten over oljefondets investeringer ved utløpet av 2022, foreligger ennå ikke.

    Fondet besluttet i 2021 å trekke seg ut av tre selskaper som følge av virksomhet i Israels ulovlige bosetninger, Ashtrom Group , Mivne Real Estate og Shapir Engineering and Industry.

    Ved inngangen til 2022 hadde fondet imidlertid fortsatt investeringer i Ashtrom og Shapir, men ikke lenger i Mivne.

    Ifølge sin egen oversikt har ikke fondet trukket seg ut av flere slike selskap i inneværende år.

    Avviser

    Flere israelske medier, blant dem avisen Haaretz , meldte fredag at oljefondet skal gjennomgå alle sine investeringer i Israel for å sikre at de ikke finansierer virksomhet eller bosetninger i de okkuperte områdene.

    Haaretz viser til offisielle, men anonyme israelske kilder. Norges Bank, som forvalter oljefondets investeringer i utlandet, stiller seg uforstående til meldingene.

    – Dette kan jeg avkrefte. Det er ikke publisert noen ny informasjon fra vår side. Slike beslutninger skjer uansett som følge av tilrådninger fra Etikkrådet, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Marthe Skaar til NTB.

    Meitav Investment House i Israel, som håndterer oljefondets investeringer i landet, sier til Haaretz at heller ikke de er kjent med at det er fattet noen slik beslutning.

    Fakta om oljefondet

     
    • Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, ble opprettet i 1996.
    • Fondet er nå et av verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av aller børsnoterte selskap i verden.
    • Fondets investeringer er i dag verdt over 12.400 milliarder kroner.
    • Stortinget og Finansdepartementet har fastlagt rammene for forvaltning av fondet.
    • Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.
    • Det samme gjelder selskap som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
    • Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for å vurdere hvilke selskaper det ikke skal investeres i.
    • Etikkrådet, som ledes av finansmannen Johan H. Andresen, sender sine anbefalinger til Hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse.
    Kilde: NTB, oljefondet, Finansdepartementet

    Høy terskel

    Det regjeringsoppnevnte Etikkrådet , som ledes av investoren Johan H. Andresen, vurderer løpende oljefondets investeringer og gir sine anbefalinger til styret i Norges Bank som fatter beslutninger om eventuelt uttrekk.

    Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit er ett av medlemmene i Etikkrådet og understreket i 2020 at virksomhet i israelske bosetninger etter rådets syn i seg selv ikke gir grunn til utelukkelse, heller ikke om selskapene står på FNs svarteliste.

    – Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sa hun til NTB.

    – Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, understreket Hellestveit.

    Banker

    LO og internasjonal fagbevegelse har engasjert seg sterkt i saken og konstaterte nylig i en rapport at oljefondet nok en gang topper listen over europeiske finansinstitusjoner som investerer i selskaper med tilknytning til israelske bosetninger.

    Oljefondet eier blant annet aksjer for 4,5 milliarder kroner i fem israelske banker som er med på å finansiere byggevirksomhet i bosetningene, viser en ny rapport. Blant dem er Bank Hapoalim, Mizrahi Tefahot Bank og Bank Leumi.

    Fakta om israelske bosetninger

     
    • Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria og har siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning fra områdene.
    • Israel har siden etablert rundt 270 bosetninger og såkalte utposter på Vestbredden og drøyt 30 bosetninger på Golanhøydene.
    • Bosetningene huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen , som i artikkel 49 slår fast at «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».
    • FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.
    • Norges holdning er at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.
    Kilde: NTB

    – Det er svært problematisk at oljefondet, som forvalter fellesskapets penger, fortsetter å investere i banker som finansierer bygging av bosetninger på okkupert palestinsk land, sa LOs nestleder Steinar Krogstad til Fri Fagbevegelse tidligere i måneden.

    (NTB)