<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Penger på gaten for helseforetakene

Sykehusene er i økonomisk krise, men alle muligheter for innsparing er ikke brukt, skriver Rolf Sverre Asp og Ivar Sønbø Kristiansen i Oslo Economics.

Publisert 28. des. 2022 kl. 13.58
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 602 ord
ÅRETS STØRSTE INNKJØP: Innsparinger på innkjøp av pensjon fremstår som penger på gaten. Og det er ingen tvil om at pengene vil komme godt med, skriver artikkelforfatterne. Her fra Rikshospitalet. Foto: NTB

De statlige helseforetakene (sykehusene i Norge), med Helse- og omsorgsdepartementet som overordnet ansvarlig, har bare i år kjøpt pensjonsordninger til sykepleiere, leger og andre ansatte for over 20 milliarder kroner av KLP. I tillegg har de i løpet av de siste årene betalt inn 5,2 milliarder kroner i egenkapital til selskapet. Innkjøpene av pensjon har aldri vært på anbud, selv om potensialet for besparelser er store.

Rolf Sverre Asp. Foto: Geir Anders Rybakken Orslien
Ivar Sønbø Kristiansen. Foto: Oslo Economics

Å være eier i en pensjonsleverandør slik helseforetakene er eier i KLP, er i utgangspunktet ikke noe problem, særlig hvis man har penger å avse og investeringen gir god avkastning. Problemet er at investeringene i KLP i mange år har gitt null i avkastning, altså negativ realavkastning. KLP har tjent penger, men ingenting har gått til eierne, hverken i form av utbytte eller i form av økt verdi på eierandelene. Hvis helseforetakene går ut av KLP, får de bare med seg pengene de har skutt inn, men ingen avkastning. Overskuddet i KLP, eller avkastningen på egenkapitalen som helseforetakene har skutt inn, beholdes av KLP. For helseforetakene samlet er det snakk om en tilbakeholdt avkastning på 5,5 milliarder kroner.

Helseforetakene kan med sine 53 representanter i generalforsamlingen bedre sin stilling ved å sørge for at avkastningen tilfaller dem. De kan foreslå, og stemme for, at ikke bare den innskutte egenkapitalen, men også den opptjente, blir med hvis helseforetaket går ut av KLP. Soliditeten i KLP blir upåvirket av dette. Foretakene er ikke tjent med at det ligger milliarder i eierløs kapital i KLP. Det låser foretakene og andre kunder inne, begrenser konkurransen og kan sløve KLP ned.

Det er overraskende at hardt prøvede helseforetak aldri har undersøkt muligheten for å spare penger på det største innkjøpet de gjør hvert år

I tillegg kan helseforetakene sette innkjøpet av pensjon på anbud. Helseforetakene er godt kjent med andre offentlige innkjøp gjennom Sykehusinnkjøp. Her betydde anbud og prisforhandlinger at foretakene sparte i størrelsesorden 8 milliarder kroner i 2021.

De ansattes pensjoner og pensjonsrettigheter er fastlagt i avtaler og er de samme, uavhengig av pensjonsselskap. Anbud vil gjøre at KLP og andre selskaper strekker seg så langt som mulig for å redusere kundenes premier. Administrasjonskostnaden og effektiviteten i forvaltningen av pensjonsmidlene vil utfordres. En prisforskjell fra i dag på så lite som 1 promille av pensjonsgrunnlaget, betyr 80 millioner kroner spart hvert år for helseforetakene samlet.

Anbud vil også hindre pensjonsselskapene i å sette av for mye av helseforetakenes penger i bufferfond. Bufferfondet skal beskytte de oppsparte pensjonsrettighetene (premiereserven), men størrelsen på bufferen må stå i forhold til investeringsprofilen og forventet avkastning på kundemidlene. Hvis bufferfondet i dag er for eksempel 20 prosent av premiereservene, og kan reduseres til 15 prosent, betyr det 7,5 milliarder kroner som kan overføres til premiefondet og brukes til å betale helseforetakenes pensjonspremier de neste årene.

Til tross for pressede budsjetter, har regjeringen ambisiøse mål i statsbudsjettet for 2023. Psykisk helsevern og rusbehandling skal styrkes. Regjeringen bebuder en ny kvinnehelsestrategi i tråd med Hurdalsplattformen. Ventetiden i sykehus skal ikke øke i 2023, og pasienter med alvorlig livsforkortende sykdommer skal få bedre tilbud.

Det er overraskende at hardt prøvede helseforetak aldri har undersøkt muligheten for å spare penger på det største innkjøpet de gjør hvert år. Innsparinger på innkjøp av pensjon fremstår som penger på gaten. Og det er ingen tvil om at pengene vil komme godt med.

Rolf Sverre Asp

Samfunnsøkonom og daglig leder i Oslo Economics

Ivar Sønbø Kristiansen

Professor emeritus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og assosiert partner i Oslo Economics

(Oslo Economics har på oppdrag for Storebrand Livsforsikring utredet de økonomiske virkningene av helseforetakenes valg av pensjonsleverandør. Red.)