<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ber Vestre endre loven

Finansnæringen er pålagt å rapportere bærekraftsdata til en offentlig etat som en annen allerede sitter på. En etterspurt lovendring vil gjøre rapporteringen enklere.

Publisert 3. jan. 2023 kl. 12.46
Oppdatert 6. jan. 2023 klokken 22.38
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 679 ord
LEI AV MERARBEID: Finansco-sjef Pål Tverdal er med på samlingsbrevet til næringsministeren med krav om at det må bli enklere for Brønnøysundregistrene å dele informasjon offentlige etater allerede har mottatt fra næringslivet. FOTO: Erik Hattrem

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre det enklere for Brønnøysundregistrene å dele informasjon offentlige etater allerede har mottatt fra næringslivet. Brønnøysundregistrene fungerer som en datadelingstjeneste for norske tilsynsmyndigheter, men pr. i dag er ikke tjenestene enkle i bruk, hevder 16 bedrifter og organisasjoner i et brev til statsråden.

Nå krever de lovendring.

Brevet er blant annet underskrevet av ledere i Nidaros Sparebank, emisjonsplattformen Folkeinvest og forvaltningsselskapet Finansco. Også organisasjonen Regnskap Norge har signert brevet.

Automatisering

Adm. direktør Pål Tverdal i Finansco fortviler over alt unødvendig dobbeltarbeid næringslivet må utføre når de skal oppfylle sine rapporteringsplikter overfor det offentlige.

– Mye informasjon er allerede tilgjengelig i offentlige registre. Da har man et godt utgangspunkt for å tilrettelegge for mer automatiserte arbeidsprosesser rundt rapportering, sier han til Finansavisen.

I brevet beskrives en hverdag hvor næringslivet bruker unødvendig mye tid og ressurser på å laste ned data fra ulike offentlige baser. Data næringslivet konstant må gi fra seg til andre aktører.

Tverdal ønsker en flerbruksstrategi av data, som vil føre til betydelig kutt i arbeidstid og kostnader.

Men for at han og de andre brevskriverne skal få sitt ønske oppfylt, må det noen lovendringer til.

Undres over myndighetene

I dag mangler Brønnøysundregistrene juridisk ryggdekning for å dele visse data med næringslivet.

– Vi tar imot data fra mange forskjellige kilder og veldig mye som er rapportert inn til offentlig tjeneste, spesielt på bærekraft, der trenger vi et oppdrag, sier Svein Erik Grønmo, forretningsutvikler ved Brønnøysundregistrene til Finansavisen.

Grønmo forteller at å dele informasjon fra skatteetaten vil kreve en lovendring slik at det blir gitt en lovhjemmel.

Dette skal departementet allerede ha fått opplyst om av Brønnøysundregistrene. Likevel har lite skjedd.

– Det er veldig rart at myndigheten ikke har løst dette, når Brønnøysundregistrene har gjort Nærings- og fiskeridepartementet oppmerksom på at det er behov for lovhjemler for effektivt å dele data til næringsliv og offentlige aktører, sier Tverdal.

Private virksomheter i Norge har 915 pålagte rapporteringsplikter til staten, ifølge Oppgaveregisteret.

– Med økende krav til rapportering er det avgjørende at det legges til rette for at dette kan gjøres på en så effektivt og god måte som mulig, sier Tverdal.

Fra nyttår er han og andre i finansbransjen blitt pålagt enda et rapporteringsansvar.

Da trådte «Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer», i kraft. Den kalles populært for Lov om bærekraftig finans.

Loven pålegger blant annet selskaper notert på regulerte markeder å rapportere bærekraftinformasjon til Finanstilsynet. Som deltaker i det finansielle markedet, er også små- og mellomstore virksomheter berørt av bærekraftrapportering.

SOFTWAREUTVIKLEREN: Ingvild Nistad anslår at en lovendring kan bidra til å spare næringslivet for over 500 millioner kroner årlig. FOTO: Erik Hattrem

Flerbruk og gjenbruk

- Markedets rapporteringskrav og utfordringer med blant annet grønnvasking kan løses ved flerbruk og gjenbruk av data det offentlige allerede sitter på, sier Ingvild Nistad, grunnlegger og fagansvarlig i fintech-selskapet R8me, som utvikler programvare for automatisk bærekraftsmåling av virksomheter.

Ifølge henne kan programvare kombinere data fra ulike kilder for effektiv rapportering. En lovhjemmelsendring vil gjøre arbeidet mye mer effektivt.

– Det er spesielt ressurskrevende for små-og mellomstore virksomheter, med begrensede administrative ressurser, dersom det ikke gis mulighet til å benytte egnede fagsystemer, sier Nistad.

Hun anslår at økonomiske gevinster ved redusert ressursbruk knyttet til bærekraftsmålinger av virksomhet, kan spare næringslivet for over 500 millioner kroner årlig.

Til vurdering

Finansavisen spurte næringsminister Jan Christian Vestre på epost, om loven vil endres og i så fall når?

Vi spurte også om han ser det spesielle i at «Lov om bærekraftig finans» påpeker at finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn, men slik det er nå, har ikke næringslivet mulighet til enkelt å hente ut informasjon de selv har sendt inn?


I en epost svarer kommunikasjonsrådgiver Tonje Nermark på vegne av departementet: 

«Brevet som ble sendt til departementet lille julaften ligger til vurdering. Det er for tidlig å konkludere med hvordan innspillene eventuelt blir fulgt opp».

VIL IKKE SVARE: Næringsminister Jan Christian Vestre vil ikke svare Finansavisen om han ser det pussige i at næringslivet ikke på en enkel måte har mulighet til  å hente ut informasjon de selv har sendt inn. NTB