<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Holder din investeringsstrategi?

Nyttår er gjerne tiden hvor vi ser tilbake og tenker fremover. Om det ikke allerede er gjort, er det nå på tide å vurdere din investeringsstrategi.

Publisert 19:09 8. jan. 2023
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1089 ord
SEKS PUNKTER: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets, lister opp flere punkter å reflektere over for dem uten noen investeringsstrategi. Foto: CMC Markets

Enhver strategi er dynamisk og skal sjekkes og justeres når forholdene endres. Likevel kan en veldefinert og langsiktig investeringsstrategi ligge rimelig fast. Men når det vi trodde på viser seg å ikke holde lenger, eller det har vært viktige endringer i livet, bør vi være åpne for å tenke nytt.

Et eksempel: På dette tidspunktet i fjor heiste jeg et advarselsflagg ved å oppfordre til å vurdere investering i obligasjoner. På det tidspunktet så vi en stigende inflasjon, og jeg argumenterte med at usikkerheten i rentemarkedet, med frykt for stigende renter i løpet av året, kunne bety sterkt fallende obligasjonskurser. Renten steg enda mer enn jeg trodde, og de som satt med obligasjoner fikk et begredelig år.

Risikoen for ytterligere kursfall er langt mindre enn for ett år siden

Nå, 12 måneder senere, er situasjonen en annen. Mange tror at vi ikke får vesentlig høyere renter i år. Hvis det holder stikk, så kan dette være et meget godt tidspunkt å vurdere om obligasjoner skal spille en større rolle i din portefølje. Kursene kan være fordelaktige, og renten du får kan gi deg en sikker avkastning. Risikoen for ytterligere kursfall er langt mindre enn for ett år siden.

Dette er kun ett eksempel på forhold som forandrer seg. Aksjemarkedet falt drastisk i 2022, primært grunnet renteøkninger som følge av en eskalerende inflasjon. Krigen i Ukraina og fortsatte problemer i forsyningskjedene bidro også til kursfallene. I 2023 forventes det at mange selskapers inntjening vil komme under press. Skjer det, vil verdsettelsen og aksjekursene falle. Det kan igjen bety at mange investorer vil lette litt på aksjeandelen i porteføljen, til fordel for obligasjoner.

Hva du skal gjøre, avhenger helt av din investeringsstrategi og tidshorisont. Det er viktig for meg å understreke at din investeringsstrategi er DIN, den er personlig, og den tar høyde for nettopp dine forutsetninger, din risikovilje og din investeringshorisont.

Har du ikke en investeringsstrategi, så vil jeg liste opp noen punkter som du kan reflektere over:

Risiko: Uansett om du har profesjonelle aktører til å håndtere dine investeringer – og her tenker jeg kanskje primært på pensjonsselskaper og forvaltere – så skal du bestemme deg for din risikoprofil. Tradisjonelt har en høyrisikoinvestor fått bedre avkastning i gode tider og større tap i dårlige tider. En rimelig høy obligasjonsandel har vært sett på som risikobegrensende, det gjaldt bare ikke i fjor. Da falt aksjemarkedene og obligasjonsmarkedene samtidig. Det var høyst uvanlig. Den risikovillige investoren kom kanskje med på Tesla, Facebook (nå Meta) eller bitcoin på det riktige tidspunktet og fikk eventyrlig avkastning. Inntil det smalt og disse verdipapirene stupte. For å spre risiko på investering i enkeltaksjer, kan en strategi være å gå inn i indeksfond eller ETF-er som representerer et bredt spektrum av markedet. Noe stiger, annet faller, og du kan forvente en mer balansert avkastning.

En ting er sikkert: Det er umulig å time både topp og bunn

Tidshorisont: Har du en 30-årig tidshorisont, eller skal du bruke pengene om ett år? Utgangspunktet er vidt forskjellig, og generelt anbefaler jeg langsiktighet i aksjeinvesteringer. Det er ofte store svingninger fra år til år, men over tid gir aksjemarkedet en avkastning som ligger godt over bankrenten og avkastning på obligasjoner. Tidshorisonten kan påvirke hvordan du skal handle, men den fritar deg ikke fra å tenke risiko.

Gevinst og tap: Mye av det du leser om i finanspressen, handler om en potensiell avkastning på en investering, gjerne en aksje. Analytikere og journalister skriver om hvor stor vekst et selskap kan få eller hvor høyt en aksje kan stige. Eksempelvis Tesla. Jeg må innrømme at jeg har stor sympati for en investor som Arne Fredly når han aller først stiller spørsmålet: «Hvor langt ned kan denne aksjen falle?» «Hva er bunnen?» Hvorfor sier han det? Jo, hvis en aksje faller 50 prosent, så skal den stige 100 prosent igjen for å bringe deg i null. Derfor skal du ikke bare se på oppsiden, nedsiden er vel så viktig. Nettopp derfor kan det være en strategi å holde seg vekk fra vekstbørsene hvor nye og mindre selskaper noteres. Her er det mange skrekkhistorier.

Inn og ut? Det er mange holdninger til om du skal gå ut og inn av markedet, eller om du skal sitte rolig i båten og observere svingningene. En ting er sikkert: Det er umulig å time både topp og bunn. Har du en langsiktig investeringshorisont, kan det ofte lønne seg å holde seg i ro og la markedet bølge. Mange indeksfond gjør det empirisk langt bedre enn den individuelle investoren i fondet, nettopp fordi investorene ofte velger å gå ut og inn, greier ikke å treffe timingen, og derfor ikke får med seg de gode dagene. Strategien er et temperamentsspørsmål. Tror du på egne analyser og evner, så er du kanskje en relativt aktiv investor. Men for mange, med begrenset innsyn eller tid til å sette seg inn i markedet, kan det være fornuftig å investere langsiktig gjennom opp- og nedturer. Men det er ingen fasitsvar. Husk dog at hver handel koster penger, og kostnadene vil gjøre et innhugg i din avkastning.

Kostnader: Hvem styrer dine investeringer? Profesjonelle forvaltere tar seg betalt, og her må du vurdere om de kan oppveie dette gjennom en meravkastning på investeringene. Det samme gjelder pensjonen. Kanskje er det trygt å overlate dette til pensjonsselskapet? I 2021 kom ordningen med at du fritt kunne velge hvor din egen pensjonskonto skulle forvaltes, hvis du er ansatt i det private næringslivet. Det er også mulig selv å forvalte pensjonsformuen. Du kan vurdere de forskjellige selskapers kostnadsprofil og investere i eksempelvis fond og ETF-er med forskjellige sektor- og prisstruktur. Det gir større valgfrihet og kan redusere kostnadene. Men det krever også mye tid, kjennskap til markedene og en realistisk vurdering av egen kompetanse.

Etiske vurderinger: Kanskje har du bransjer eller land du slett ikke vil investere i? Olje, tobakk, alkohol, våpen, shipping, cruise- og flyselskaper er for mange eksempler på slike. Pensjonsselskapene blir stadig mer bevisste på bæredyktige og etiske investeringer og har regler som forhindrer dem å investere i noen av de nevnte sektorene. I den grad du selv trykker på kjøp- og salgsknappen, er du din egen moralske vokter. Vær dog oppmerksom på at de aksjer som ga best avkastning i 2022, var nettopp innen energi, shipping og i forsvarsindustrien.

Dette var noen av mange elementer du som investor skal inkludere i din investeringsstrategi. Det kan være fornuftig å fastsette noen investeringsprinsipper som du står ved, selv når markedet svinger. Det er gjerne lettere sagt enn gjort fordi følelsene ofte tar overhånd når vi er vitner til store svingninger.