<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Oslo Børs endte i rødt – nyttårsrakett stupte tosifret

AutoStore har skutt opp 55 prosent siden nyttår, men oppgangen er nå halvert på to dager etter negativ analyse. 

    Publisert 16. jan. 2023 kl. 16.27
    Oppdatert 16. jan. 2023 klokken 17.38
    Lesetid: 5 minutter
    Artikkellengde er 1176 ord
    STUPTE: Mats Hovland Vikse, toppsjef i Autostore. Foto: Iván Kverme

               

    Oslo Børs åpnet opp mandag morgen, men snudde raskt ned. Hovedindeksen endte i 1.186,62, ned 0,49 prosent.

    Oljeprisen

    Brent-oljen sto mandag da børsen stengte ned 0,9 prosent til 84,55 dollar fatet, mens WTI-oljen falt 0,9 prosent til 79,18 dollar fatet. Til sammenligning ble et fat Nordsjøolje omsatt for 84,48 dollar fatet ved børsslutt i Oslo fredag.

    Råvarestrateg Ole Hansen i Saxo Bank tror forrige ukes oppgang kan være starten på ferden tilbake mot 100 dollar for Brent-oljen, og at grensen passeres i løpet av andre halvår 2023.

    – Vi tror Brent-oljen vil bli handlet over 80 dollar pr. fat i løpet av første kvartal. Risikoen for at prisen skal ned under 80 dollar har minket i og med fokuset på gjenåpningen av Kina. Det finnes også et «soft-floor» fra OPEC+ som betyr at de vil kutte produksjonen igjen om det skulle bli nødvendig, sier han til Affärsvärlden.

    – De store oljeselskapene vil gå med gode overskudd i år. «Peak oil» er fortsatt langt unna, kanskje 5-10 år, legger strategen til.

    Nordnet-analytiker Roger Berntsen trakk i sin morgenrapport frem at oljeprisen falt tungt den første uken i 2023, for så å hente inn det meste av dette i uke to.

    «Forventninger om at vekstimpulsene i kinesisk økonomi vil skyte fart i kjølvannet av gjenåpningen av landet har sendt råvare prisene oppover de siste dagene, inkludert oljeprisen», heter det.

    Equinor falt 1,8 prosent, mens Aker BP endte ned 0,4 prosent.

    I rødt

    AutoStore  har gått som en nyttårsrakett og var før fredag opp 55 prosent siden nyttår. Fredag falt aksjen 9,1 prosent etter at Pareto nedgraderte aksjen fra hold til selg og mandag ble aksjen svekket ytterligere 11,4 prosent. 

    DNB Markets-analytiker Frank Maaø mener det er for mye, og spår aksjen ned nær 30 prosent . Selskapet introduserte mandag en ny måte for forhandlere å kjøpe sine systemer i et forsøk på å gjøre det enklere for bedrifter å investere ved å senke startkostnaden, uten at det bidrar nevneverdig på å dempe fallet.

    Nordic Semiconductor endte ned 2,2 prosent etter flere hendelser som påvirker aksjekursen. Etter nesten et år i DNB Markets' ukesportefølje har meglerhuset valgt å fjerne Nordic Semiconductor fra listen.

    Halvlederaksjen endte også fredag ned 5,9 prosent etter at UBS nedgraderte aksjen. Et trøblete marked for databrikker puster verdens største halvlederselskap i nakken, og Taiwan Semiconductor må tråkke på bremsen i første kvartal.

    Bank of America har nedgradert DNB fra kjøp til «underperform». Den britiske storbanken Barclays har også høynet kursmålet til 177 kroner, men det gir fortsatt en nedside på rundt 5 prosent.

    De skeptiske analysene kommer etter at DNB i november på sin kapitalmarkedsdag i London sa at de skal kutte kostnadene med drøye 2 milliarder kroner innen 2025. DNB-aksjen falt 1,7 prosent til 188,15 kroner.

    Ellers blant tungvekterne falt Nel  5,1 prosent. En av hydrogenselskapets internasjonale konkurrenter ITM Power, kuttet mandag guidingen for 2023, og stupte 14 prosent på London-børsen.

    I grønt

    Nordic Mining meldte mandag morgen at det har solgt 100 prosent av produksjonen de første fem driftsårene på Engebø-prosjektet. Nyheten sendte aksjen rett opp 12,5 prosent.

    Norsk Hydro hadde god utvikling mandag. Goldman Sachs har oppjustert sine aluminiumsprisprognoser betydelig for 2023, og opprettholder relativt høye prognoser for 2024 og 2025.

    Når det gjelder etterspørselen etter grønn aluminium ventes det en vekst på 36 prosent i 2023 til 5,1 millioner tonn.

    «Dette står i kontrast til en tilbudsside hvor det nå er fravær av investeringer i ny primærkapasitet i Vesten og Kina, med sistnevnte begrenset på kort sikt av innenlandsk energi og kapasitetstaket på mellomlang sikt», skriver Goldman Sachs.

    På Hydros kapitalmarkedsdag i desember la selskapet frem et estimat på årlig vekstrate for lavkarbonaluminium på 20 prosent fra 2022 til 2030 i et marked hvor aluminiumetterspørselen stiger med tre prosent pr. år. Rundt 80 prosent av Hydros primæraluminium produseres med fornybar energi.

    Hydro-aksjen steg 1,8 prosent.

    Fearnley Securities venter at dagratene vil fortsette oppover etterhvert som riggmarkedet blir strammere, og hever kursmålet til Borr Drilling med nesten 20 prosent. Det sendte aksjen opp 3,4 prosent.

    REC Silicon steg 5,7 prosent. Prisen på superrent silisium til solindustrien har stupt, og det har sendt REC-aksjen tungt ned siden august 2022. Det skremte likevel ikke storinvestor Erik Must som i starten av januar kjøpte seg opp til å bli REC Silicons 15. største aksjonær.

    Odfjell Technology hoppet 17,6 prosent, etter at aksjen steg 9,8 prosent fredag. SpareBank 1 Markets meldte i forrige uke at de har tatt opp dekning og spår en kursdobling.

    – Aksjen ser rett og slett veldig billig ut, sa analytiker Tommy Johannesen til Finansavisen.

    Fredriksen-rally

    Blant de mest omsatte aksjene klatret Frontline 3,8 prosent og har steget rundt 22 prosent siden kominasjonsavtalen med Euronav ble terminert etter stengetid på Oslo Børs 9. januar. Euronav falt kraftig dagen etter meldingen, men har hentet seg noe inn siden da. 

    Ifølge en SEC-innmelding fredag 13. januar har Famatown Finance Limited, som er relatert til John Fredriksen og hans familie, kjøpt ytterligere 5,1 millioner aksjer i Euronav, som tilsvarer rundt 20,3 prosent av utestående aksjer i selskapet.

    Pareto Securities noterer at 5,1 millioner aksjer er mer enn det dobbelte av de 2 millioner aksjene som Fredriksen-relaterte Hemen solgte for en måned siden.

    «Dette er ikke overraskende; vi skulle aldri forventet at Fredriksen-systemet ville gitt opp på en NAV på 0,8x (noe den var forrige tirsdag) gitt nåværende markedsbakteppe», skriver meglerhuset.

    Pareto ser to scenarioer fremover: 

    1. Fredriksen-systemet setter seg ned med Saverys-familien, der de til sammen vil kontrollerer 45 prosent av aksjene i Euronav og effektivt være i stand til å gjøre endringer på en ekstraordinær generalforsamling. 
    2. Fredriksen-systemet opprettholder en god dialog med det nåværende lederteamet i Euronav og bestemmer seg for å bli aksjonærer i et undervurdert selskap for å avverge Saverys forsøk på å sende Euronav i en «grønnere» retning.

    «Begge scenarioene kan føre til at Euronav-skip havner i Frontline – som tross alt var det Fredriksen førsøkte å oppnå opprinnelig. Vi tror både Euronav og Frontline bør kjøpes på bakgrunn av dette – og tror ikke at fusjonen i sin opprinnelige stand vil ende opp med å skje», skriver meglerhuset.

    Aktører Splash247 har vært i kontakt med sier at Fredriksen sannsynligvis vil fortsette å bygge opp sin aksjebeholdning i Euronav til 25 prosent for å hindre ethvert forsøk fra Saverys-familien på å fusjonere Euronav med deres eget selskap Compagnie Maritime Belge (CMB).

    Enhver enhet som når en terskel på 30 prosent må legge inn et pliktig bud på Euronav, noe verken Saverys-familien eller Fredriksen sannsynligvis vil forfølge, noterer Splash247.

    Frontline handles for tiden til 0,97 ganger NAV, opp fra 0,82 ganger for en uke siden, mens Euronav handles til 0,9 ganger NAV, skriver Clarksons Securities. VLCC-ratene ligger nå på 40.000 dollar pr. dag – langt lavere enn 110.000 dollar pr. dag i midten av november.

    Clarksons viser til lavere kapasitetsutnyttelse og en ufordelaktig nedgang i Shanghai-oljeprisene, som effektivt har redusert prisforskjellen mellom Shanghai-olje og WTI fra 10 dollar pr. fat til mindre enn 3 dollar pr. fat som årsak bak nedgangen i VLCC-ratene.

    «Vi tror at arbitrasjen hovedsakelig har blitt mindre som et resultat av covid-utbrudd i Kina, som midlertidig har redusert oljeetterspørselen. Det er noen oppmuntrende signaler, både når det gjelder smitteutbruddet og raffinerier som får økte eksport- og importtillatelser, noe som bør forbedre etterspørsel etter råolje i Kina, gi lavere råoljelagre og reetablere handelsstrømmer», skriver meglerhuset.