Forretningsaktiviteten i New York falt kraftig i januar, ifølge Empire Manufacturing-indeksen som kom i går. Indeksen falt til minus 32,9 i januar 2023, ifølge Trading Economics.
Det var den laveste målingen siden mai 2020, like etter at pandemien brøt ut. Det var ventet en indeks på minus 9, men sentimentet var altså tre ganger så dårlig som ventet.
«Indeksen stupte uventet og varsler at større nedgang kan være i vente», skriver Kjersti Haugland i dagens morgenrapport fra DNB Markets.
Børsene i USA utviklet seg moderat i går, men «i dag kan det blir mer action» skal vi tro Haugland, da vi får flere makrotall å forholde oss til i kveldstimene norsk tid.
Beige Book, Federal Reserves bedriftsundersøkelse, kommer klokken åtte, men før det får vi tall for detaljhandelen og industriproduksjonen i desember, som begge er ventet å vise et videre fall.
«Legg særlig merke til hvorvidt vi får et videre markert fall i «varige goder», som byggematerialer, elektronikk og møbler. Dette er kategorien som varierer mest med konjunkturene. Om det butter her, er det grunn til å tro at en forbruksdrevet økonomisk nedgang er i sikte, i tråd med våre forventninger», skriver Haugland.
Energiprisene faller – hva med renten?
Det er små utslag på børsene i Europa i starten av handelen onsdag, men børsene i England, Tyskland og Frankrike stiger marginalt. Sveits og Oslo er i rødt. I går falt lange renter, mens børsene steg.
Haugland peker på at dette kommer som følge av en mindre dyster energisituasjon enn det vi har vært vitne til en stund. Gassprisen er nå rett under 60 euro per megawatt-time – mindre enn halvparten av prisen på toppen i august i fjor.
I et intervju med Bloomberg i går sa den tyske forbundskansleren, Olaf Scholz, at han er sikker på at Tyskland ikke er på vei inn i en resesjon. Gårsdagens ZEW-indeks viser at tyske investorer deler hans optimisme.
«Merk at lavere energipriser ikke betyr at ESBs varslede videre renteoppgang blir avblåst. Bedre driv i økonomien betyr mer næring til den underliggende inflasjonen, blant annet gjennom et fortsatt sterkt arbeidsmarked som gir tiltakende lønnspress», skriver sjeføkonomen.
«Vi tror renten vil stige med 50 basispunkter både i februar, mars og april, til en topp på (minst) 3,50 prosent», skriver Haugland som peker på at dette er høyt i ESB-sammenheng, men godt under USAs rentetopp på rundt 5 prosent.
