<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sommerfelt: – Langt fra sikkert at vi har nådd bunnen

Slutten av 2022 og begynnelsen av 2023 bød på flere oppsiktsvekkende hendelser i USA. Nye og mer urolige tider er på vei.  

    Publisert 22. jan. 2023 kl. 10.22
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 780 ord
    TØFFE TIDER: Henrik Sommerfelt, CMC Markets. Foto: CMC Markets

    Fjoråret var på mange måter et dramatisk år i USA. Et uhyre jevnt mellomvalg, nye skoleskytinger med forsterket krav om våpenkontroll, en opphetet abortdebatt og voldsomme værkatastrofer var bare noen av de mange markante hendelser. 

    På det økonomiske området var den høye inflasjonen, som nådde over ni prosent på sitt høyeste, mest avgjørende. Den fikk sentralbanken til å heve renten flere ganger, og det sendte aksje- og obligasjonskurser ned med historisk store fall. 

    Kollapsen til kryptovalutaene og den store kryptobørsen FTX, har reist spørsmål om hele kryptomarkedet. Tesla-kursens dramatiske fall og Elon Musks kjøp av Twitter var topphistorier. 

    Men det som ikke skapte like store overskrifter, var at de fleste store amerikanske selskapene var i stand til å levere gode resultater.

    Toppsjefene tror på resesjon

    Nå er regnskapssesongen så vidt i gang, og usikkerheten er stor. Ikke bare til resultatene, men også til hva selskapene vil si om forventningene til 2023. Inflasjonen er på vei ned, det ses både på produsent- og detaljhandelsprisene. 

    Inflasjonen er imidlertid langt høyere enn sentralbankens mål om to prosents årlig prisvekst. Derfor forventes nye renteøkninger. Forbrukertilliten er lav, og detaljhandelen fremla nylig svake tall for desember. Selskapet EY fastslo i januarutgaven av «CEO Survey» at nesten alle amerikanske toppledere forventer resesjon i år. I den årlige undersøkelsen «Annual Global CEO Survey» fra PwC, svarer 73 prosent av de intervjuede CEOene at den økonomiske veksten vil falle i 2023.

    Atypisk for denne utviklingen er robustheten på det amerikanske arbeidsmarkedet. I desember ble det, sesongkorrigert, tilført 223.000 nye jobber. Selv om veksten er den laveste siden President Biden inntok det Hvite Hus, er det oppsiktsvekkende at ikke flere sendes på gaten.

    – Hvis resesjonen har gjort sitt inntog i USA, er det ingen som har fortalt det til arbeidsmarkedet, uttalte Chris Varvares i S&P Global Market Intelligence til New York Times nylig. Det var omkring ti millioner ubesatte stillinger i USA ved inngangen til året.

    Oppsigelser

    Tross tallene er det ingen tvil om at toppsjefene angriper kostnadssiden, ikke minst i teknologiselskapene. I en kombinert spareøvelse og strategisk kalibrering har flere av de store selskapene nedbemannet tusenvis. 

    Senest Microsoft som nå sier opp 10.000 ansatte, tilsvarende ca. fem prosent av arbeidsstyrken. Selskapet ser at etterspørselen faller i takt med lavere salg hos PC-produsentene og svakere salg av sky-løsninger. Derfor trimmes arbeidsstyrken. 

    Synes man dette er en dramatisk oppsigelsesrunde, skal det ses i sammenheng med at Microsoft har ansatt 75.000 de siste tre årene. Samtidig vil selskapet ansette nye talenter med andre kvalifikasjoner for å vokse på områder som OpenAI (kunstig intelligens) og videospill. 

    Salesforce, Amazon, Meta, Twitter og Wallmart er andre selskaper som har oppsagt tusenvis av ansatte, og flere vil følge. Federal Reserve-sjef Jerome Powell innrømmer ærlig at fortsatte renteøkninger vil koste arbeidsplasser.

    Gjeldstaket nådd – hva nå?

    Et reelt og tikkende problem er USAs økende gjeld. I år 2000 var den offentlige amerikanske gjelden omkring 59 prosent av BNP. Nå, 23 år senere, er den på hele 121 prosent! Setter man gjelden i forhold til hver innbygger, er tallet omkring 94.000 dollar. Mer skremmende er det at tallet blir 247.000 dollar for hver skatteyter. Og tallet stiger ettersom gjelden øker og øker og en stadig større andel av befolkningen pensjoneres. 

    For å forhindre at gjelden løper løpsk, er det konstituert et tak for hvor mye politikerne kan oppta av lån gjennom utstedelse av statsobligasjoner. Den 19. januar i år banket den akkumulerte gjelden hodet i dette taket. Det er et reelt problem. Gjeldstaket kan heves, som det har blitt gjort så mange ganger før, men det krever at republikanerne og demokratene kan bli enige. 

    Republikanerne kaller det nåværende gjeldsnivået, som de selv har vært med på å blåse opp, en trussel mot USAs økonomi. De forlanger at en forhøyelse av gjeldstaket knyttes opp mot offentlige sparetiltak. Det avviser President Biden. Kommer de ikke til enighet, kan USA ikke lenger betjene sin gjeld eller betale for sine utgifter. USA var i lignende problemer i 2011 og fikk da nedjustert sin kredittverdighet fra AAA til AA+. 

    Det koster!

    Dollarfall og usikkerhet

    Verdien av den amerikanske dollaren faller mot ledende valutaer. Siden tidlig i november har dollaren falt 10,7 prosent overfor euro, 9,3 prosent mot japanske yen og 8,8 prosent mot britiske pund. Dollaren faller primært på grunn av negative utsikter for den amerikanske økonomien. Isolert sett gjør dollarfallet det billigere å kjøpe amerikanske aksjer for utlendinger, men hvem sier at dollaren ikke kan falle ytterligere? Valutaeksponeringen er absolutt reell for de som investerer i utenlandske aksjer.

    Det knyttes stor usikkerhet til den fortsatte utvikling av aksjekursene i USA, tross massive fall i 2022. Den nåværende resultatsesongen vil gi viktige indikasjoner. Makroøkonomisk er det flere store spørsmål.

    En «vent-og-se»-strategi kan være fornuftig. Det er langt fra sikkert at vi har nådd bunnen. I min bok er det for mange spørsmålstegn.

    Henrik Sommerfelt
    CMC Markets