<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

H&M-aksjonærene filleristes

Kleskjedens aksjekurs stupte, etter at resultatet for fjerde kvartal ble kjent. Også Intel gjorde det elendig, mens Visa steg.

Publisert 27. jan. 2023 kl. 16.05
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 283 ord
MED SKUFFENDE UNDERSKUDD: H&M var blant aksjene som gjorde det verst i fredagens europeiske børshandel. Foto: Bloomberg

H&M-aksjen fikk hard medfart i fredagens aksjehandel. Kursen sank med godt over 4 prosent, etter at den svenske kleskjeden meldte om et overraskende stort underskudd på 864 millioner svenske kroner i fjorårets siste tre måneder. Ledelsen skyldte på høyere råvare-, energi- og transportkostnader, samt beslutningen om å trekke seg ut av Russland. Ifølge H&M har omsetningen imidlertid utviklet seg i riktig retning siden nyttår.

Mens H&M befinner seg i det nedre prissjiktet i sin bransje, er LVMH helt i toppen – noe som tilsynelatende lønner seg når «folk flest» sliter med å varme opp sine hjem og må stramme livremmen. Den franske luksuskjeden hadde et rekordår i fjor, med 23 prosent høyere inntekter og overskudd enn i 2021. Også LVMH har forlatt Russland, men den negative effekten av dette ble mer enn oppveid av økt internasjonal reisevirksomhet og færre coronarestriksjoner i Kina. Fredag ettermiddag var LVMH-kursen tilnærmet uendret.

På den andre siden av Atlanterhavet preget Intels sjokkerende svake kvartalsrapport og «guiding» humøret blant investorene. I likhet med Microsoft rammes brikkeprodusenten hardt av en oppbremsing i PC-salget. Aksekursen var fredag ettermiddag ned med mer enn 8 prosent.

Visa gjorde det derimot bra, med et kursløft på 3 prosent. Antallet transaksjoner økte med 12 prosent fra fjerde kvartal 2021, og inntektene og inntjeningen har nå vokst i syv kvartaler på rad. Både topp- og bunnlinjen var dessuten langt høyere enn analytikernes konsensusestimat.

Vi fikk også flere tegn på at Feds rentehevinger begynner å ramme amerikanernes kjøpekraft. Den såkalte «personal expenditure deflator», som måler hva folk faktisk betaler for varer og tjenester, falt til 5,0 prosent i desember. I tillegg sank hosholdningenes forbruk med overraskende høye 0,2 prosent fra november. Dette var den andre måneden på rad med krympende konsum.