Blant de ti største privatbankene i Europa som til nå har lagt frem tallene for 2022, økte låneinntektene i fjor med hele 16 prosent, til 120,8 milliarder euro. Det høyeste profittnivået siden 2007 utløser romslige utbyttebetalinger og tilbakekjøp av aksjer, ifølge Bloomberg.
Situasjonen de europeiske bankene nå befinner seg er som et Gullhår-øyeblikk – de finansielle rammene er verken for varme eller for kalde for å optimere inntjeningen, men akkurat passe. Den innstrammende rentesettingen til sentralbankene gjør at privatbankene kan kreve høyere renter på utlån, samtidig som renteøkningen på bankinnskudd er mindre enn på utlån. Dermed spiser kostnadene bare spiser en liten del av den voksende profittgrøten.
Inflasjonen er fortsatt historisk høy og utsiktene for en lavkonjunktur i Europa er i høyeste grad til stede. Samtidig skviser de stadig høyere rentene bedrifts- og privatkundene. Det øker sannsynligheten for at lån misligholdes, og antallet nye lån som tas opp vil falle. Det vil svekke inntjeningen i bankene.
– Veksthistorien vil fortsette i eurosonen i år, men reprisingen kan ikke fortsette for evig. Når sentralbankenes rentetopp nås vil privatbankenes inntektsvekst avta, og dermed vil differansen mellom bankenes låneinntekter og utgiftene på bankinnskudd vil krympe, sier Francois Lavier, forvalter hos Lazard Freres Gestion.
Feds rentebrems varsler trangere tider
USAs sentralbank, Federal Reserve, startet sin syklus av rentehevinger før den Europeiske sentralbanken (ESB). Onsdag offentliggjorde Fed beslutningen fra rentemøtet hvor styringrenten bare ble hevet med en kvarting , til intervallet 4,50 til 4,75. Tiden for doble hevinger virker å være forbi. Torsdag offentliggjorde ESB sin rentebeslutning, hvor styringsrenten ble hevet med 50 basispunkter. ESB-sjef Christine Lagarde varslet også en mektig heving ved neste rentemøte.
Feds rentebremsing viser at de europeiske bankene ikke kan stole på at det til evig tid vil legges til rette for optimale forhold for profitt. Markedet priser blant annet inn rentekutt i Fed mot slutten av 2023.
Mens de private bankene nå sitter igjen med den desidert største porsjonen av overskuddet, kan de vise til at de tidligere delvis skjermet kundene fra utgifter ved bankinnskudd da ESB i 2014 satte styringsrenten under 0 prosent. Blant annet lot flere banker kunder gjøre avgiftsfrie bankinnskudd opp til en viss grense, som for eksempel 100.000 euro.
På den andre siden, dersom lånekostnadene fortsetter å stige, kan det inntreffe et negativt etterspørselssjokk, som vil redusere inntektsmulighetene for bedrifts- og privatbanker.
I fjerde kvartal falt etterspørselen for bedriftslån med 11 prosent, mens etterspørselen for boliglån falt med 74 prosent ifølge ESB. Bankene forventer et videre fall i løpet av 2023s første kvartal.
