Vi mennesker lukker gjerne øynene til «ukomfortable nyheter» og håper i det lengste at ting skal bli bedre. De som varsler om en fremtidig finanskrise, verdenskrig eller for den saks skyld global pandemi blir nesten umiddelbart avfeid som «alarmister».
Likevel hevder stadig flere at risikoen for en ny verdenskrig har økt kraftig. President Volodymyr Zelenskyj uttalte mandag at 3. verdenskrig i praksis vil ha begynt, dersom Kina gir støtte til Russland. I Moskva har Vladimir Putin lenge ment at det samme gjelder, dersom Nato fortsetter å trappe opp bistanden til Ukraina. Også Donald Trump, Elon Musk, Marine Le Pen og den anerkjente franske historikeren Emmanuel Todd er blant dem som mener vi er faretruende nær en langt mer omfattende militær konflikt.
I finansmarkedet er det imidlertid svært lite som tyder på noen økt risiko for verdiødeleggelse i stor skala. Heller tvert imot. Tradisjonelle «trygge havner» som gull og amerikanske statsobligasjoner er mindre verdt enn de var for et år siden, mens Europas brede børsindeks Stoxx 600 er høyere. Forfatteren Nassim Taleb har ofte påpekt at prisingen av verdipapirer ikke tar høyde for såkalte «svarte svaner» – svært utslagsgivende, men lite sannsynlige hendelser – og dette er også tilfellet denne gangen. Det er langt lettere å fortsette å fokusere på mer nærliggende forhold som inntjeningsvekst og sentralbankenes pengepolitikk.
Nettopp forventninger om at vi i en lengre periode må slite med høyere renter bidro til å svekke de europeiske og amerikanske børsindeksene tirsdag. Blant enkelteaksjene fikk Credit Suisse juling. Kursen stupte 4 prosent, til en ny bunn, da det ble kjent at tilsynsmyndighetene gransker uttalelser fra konsernets styreleder. Vedkommende hevdet i desember at kundene nærmest hadde sluttet å fjerne penger fra banken, etter noe tilnærmet en «bank run» i oktober. Senere informasjon fra Credit Suisse viser at 85 prosent av netto uttak i fjerde kvartal fant sted i oktober og november.
Tirsdag ettermiddag var Walmart-kursen derimot så vidt opp. Verdens største butikkjede imponerte i fjerde kvartal, men «guidingen» for 2023 var i laveste laget. Faktisk ventes inntjeningen å falle med 6,2 prosent i år, tross 2,5–3 prosent høyere inntekter. Problemet er elendige makroøkonomiske utsikter.
Heldigvis fikk vi også noen gode nyheter. PMI-målinger fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia viser stigende aktivitet i næringslivet, etter flere måneder med fall. I tillegg opererte de britiske myndighetene med et budsjettoverskudd i januar, noe få hadde ventet.
