<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Heller Ferrari enn Tesla

Den italienske produsenten er Morgan Stanleys toppvalg i bilsektoren. Kinas nøkterne vekstambisjoner bidro til at børsene generelt slet mandag.

    Publisert 6. mars 2023 kl. 18.54
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 280 ord
    LANG VENTELISTE: Salget av Ferrarier går så det griner. Aksjen er Morgan Stanleys toppvalg i bilsektoren. Foto: Bloomberg

    Ferrari-kursen var mandag ettermiddag tilnærmet uendret, selv om Morgan Stanley erstattet Tesla med det italienske konsernet som sitt toppvalg i bilsektoren. Analytiker Adam Jonas jekket opp sitt kursmål med 10 prosent, og viste til sterk prismakt og en milelang venteliste for nye Ferrari sportsbiler.

    Samme dag ble det kjent at Tesla senker prisene på Model S og Model X i USA med henholdsvis 5,3 og 9,1 prosent. Dette er de to dyreste modellene, og grepet er et forsøk på å øke etterspørselen. Musk-selskapet senket i januar prisene på en del billigere elbiler med opptil en femdel. Ved firetiden utgjorde Teslas kursfall 1,5 prosent. Jonas' gjeldende kursmål på de to New York-noterte bilaksjene er henholdsvis 310 og 220 dollar, mens dagens nivåer er rundt 272 og 195 dollar.

    For California-baserte Silvergate Capital fortsatte nedturen, og aksjekursen var mandag ettermiddag 2 prosent lavere. Ledelsen varslet i forrige uke at det er usikkert hvorvidt virksomheten kan fortsette, og publiseringen av dets årsrapport ble utsatt. Banken, som ved utgangen av fjoråret hadde eiendeler tilsvarende nesten 120 milliarder kroner, er hovedsakelig fokusert på transaksjoner med digital valuta og tapte stort på kryptomegleren FTX' kollaps i fjor. Aksjonærene har i den seneste måneden tapt mer enn 70 prosent.

    For øvrig skapte Kinas nye økonomiske målsetninger motvind i de utenlandske aksjemarkedene. Landets myndigheter mener nå at en BNP-vekst på 5 prosent holder i 2023, noe som innebærer at det neppe blir snakk om noen dramatiske penge- eller finanspolitiske grep med det første. Mange økonomer hadde sett for seg langt mer ambisiøse planer, særlig ettersom Kina går ut av en lang periode med ødeleggende nedstengninger. I fjor var listen lagt på 5,5 prosent, men fasiten endte opp på skarve 3 prosent.