Det skorter på «heavy metal»
Publisert 12. mars 2023 kl. 16.18
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 746 ord
STORT BEHOV: Henrik Sommerfelt i CMC Markets ser nærmere på råvaren kobber, et av de viktigste tungmetallene. Foto: CMC Markets
Det grønne skiftet kommer ikke av seg selv, det har vi fått flere bekreftelser på det siste året. Fortsatt trengs det «skitten» energi i form av blant annet olje og gass for å dekke verdens energibehov de neste årene.
En annen råvare det er stort behov for er kobber, et av våre viktigste tungmetaller som har kommet mennesker til nytte siden forhistorisk tid. Blant industrielle metaller er det bare jernmalm og aluminium som opplever større etterspørsel.
Mens den teknologiske utviklingen går stadig raskere, viser det seg at kobber har en tidløs verdi for et bredt spekter av bruksområder. Tungmetallet har høy termisk og elektrisk ledningsevne, og er mye brukt til elektrisk utstyr som ledninger og rør. Boliger har kobber i klimaanlegg, vannrør og apparater, mens sykehus endrer mange berøringsflater til kobber, siden virus og bakterier ikke kan leve på metallet.
Alternativ til å investere i «grønne» energiselskaper med luftige visjoner
Frem til midten av 2010-tallet representerte energisektoren en relativ liten del av den totale etterspørselen for slike råvarer, men nå er teknologi for ren energi i ferd med å bli det raskest voksende etterspørselssegmentet. Dersom verden skal nå målene fra Parisavtalen, vil fornybar energis andel av den globale kobberetterspørselen øke til over 40 prosent i løpet av de neste 20 årene, ifølge en rapport fra det internasjonale energibyrået IEA.
Kobber er en viktig komponent i flere elektrisitetsdrevne teknologier, fra solcellepaneler til vindturbiner, og dermed også en sentral brikke i flere storstilte energiomstillingsprosjekter. Den akselererende globale veksten i elbiler vil være helt avhengig av en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur, som igjen vil kreve store mengder av kobber.
Uro i Sør-Amerika
Som et alternativ til å investere i «grønne» energiselskaper med luftige visjoner og foreløpig ikke-eksisterende inntjening, kan investorer derfor vurdere å investere direkte i kobber. Fysisk kobber kan komme i form av barrer og mynter, tilsvarende som gull eller sølv, men for mange er det mer aktuelt å investere i finansielle instrumenter som speiler den underliggende prisutviklingen i råvaren. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet gjennom børsnoterte fond (ETF-er) eller derivater som Contracts For Difference (CFD-er). Et annet alternativ kan være å investere i en av de børsnoterte kobberprodusentene.
En som nå tar til orde for å se nærmere på kobber er Jonathan Barratt, toppsjef i værforsikringsselskapet CelsiusPro, som mener investorer bør kjøpe eksponering mot tungmetallet på prisdipper gjennom 2023 og 2024. Begrunnelsen er rett og slett at det er utilstrekkelig tilbud i markedet til å dekke den enorme, og økende, etterspørselen fra fornybarsegmentet. Kobberprisen nådde en ny toppnotering i mars i fjor, rett etter Russlands invasjon av Ukraina, på nesten 11 dollar per kilo, men har siden seget noe tilbake og ligger for tiden rundt ni dollar per kilo.
Aktører innen metallindustri og gruvedrift frykter nå for at den globale mangelen på kobber kan vare helt til 2030, blant annet grunnet stadige utfordringer med forsyninger fra de viktige leverandørene i Sør-Amerika.
I Peru er det en vedvarende risiko for at den politiske uroen kan få uheldige følgeeffekter som at gruveanlegg i landet må stenge. For nordmenn flest er nok Peru best kjent for verdensarv-vidunderet Machu Picchu, men landet står også for 10 prosent av den globale kobberforsyningen. Der har man vært rystet av protester mot nåværende president Dina Boluarte og kongressen helt siden tidligere president Pedro Castillo ble avsatt i en riksrettssak i desember. Den internasjonale råvaregiganten Glencore stanset i slutten av januar driften av sin kobbergruve i Antapaccay sør i landet, etter at demonstranter flere ganger hadde plyndret og satt fyr på selskapets bygninger i området.
Disse uheldige omstendighetene sammenfalt med at nabolandet Chile, verdens største kobberleverandør med 27 prosent av den globale forsyningen, opplevde en nedgang på syv prosent sammenlignet med året før. Storbanken Goldman Sachs tror Chiles produksjon vil svekkes frem til 2025, og dermed gi nok et skudd for baugen for det globale kobbertilbudet.
Kina-effekten
For noen uker siden skrev jeg om de positive mulighetene som følge av den pågående gjenåpningen i Kina, som vil være en sterk driver for kobberprisen. Den østasiatiske giganten konsumerer rundt 54 prosent av verdens raffinerte kobber, ifølge United States Geological Survey, men produserer bare åtte prosent selv.
CMC Markets’ analytiker Tina Teng spådde nylig at kobberprisen kan dobles fra dagens nivå frem til en mulig global resesjon i 2024 eller 2025, fordi ubalansen mellom tilbud og etterspørsel neppe vil løses før det.
Tatt i betraktning at det forespeiles moderat avkastning i aksjemarkedet og de fleste andre aktivaklasser fremover, kan det å investere i råvarer som kobber gi interessante diversifiseringsmuligheter.