En lærdom fra den globale finanskrisen i 2008-2009 er at myndighetene må handle raskt, for å forhindre at noen få, isolerte bankkollapser trekker ned hele finanssystemet og verdensøkonomien. Allerede – mindre enn ti dager etter at den første amerikanske banken bukket under – har den sveitsiske sentralbanken, Fed og en gruppe amerikanske gigantbanker lansert krisepakker på nesten 110 milliarder dollar, og da ekskluderes de utvidede innskuddsgarantiordningene.
Statistikken viser dessuten at Feds eiendeler i den seneste uken har økt dramatisk, som følge av at kriserammede banker låner direkte fra sentralbanken. I praksis innebærer dette at all den «kvantitative innstramningen» siden midten av november er reversert.
Likevel er hverken investorene eller innskyterne overbevist om at alle de gjenværende bankene er bunnsolide. Tvert imot. Kundene fortsetter å trekke penger ut av Credit Suisse og en del andre banker, og fredag fikk finansaksjer igjen hard medfart. Credit Suisse og First Republic Bank stupte henholdsvis 10 og 24 prosent, mens Comerica og KeyCorp ved firetiden var ned med 8 prosent. Selv store aktører som JPMorgan, Goldman Sachs og American Express gjorde det langt verre enn markedet generelt.
Det skorter heller ikke på kritikk av den seneste ukens spektakulære redningsaksjoner. En velkjent kommentator hevder at de større bankene ved å skyte inn 30 milliarder dollar i First Republic Bank bare øker sjansen for at de selv «smittes». Og en strateg i JPMorgan spår at Fed vil sprøyte inn hele 2.000 milliarder dollar i banksystemet, for å forhindre en kollaps. Noe slikt ville innebære en enorm ekspansjon av sentralbankens balanse, og trolig bidra til en brutal svekkelse av dollaren.
For øvrig viste en spørreundersøkelse fra University of Michigan at amerikanernes inflasjonsforventninger er lavere enn noen gang på to år. I tillegg sank USAs industriproduksjon i forrige måned, for første gang siden februar 2021.
