Norges import, regnet i norske kroner, steg med 21 prosent i 2022 og passerte for første gang 1.000 milliarder kroner. Tallene preges av kraftig prisstigning, spesielt på råvarer og brenselsprodukter. Isolert sett er importvolumet ikke et problem, da Norge har solid overskudd på handelsbalansen.
Men, det er et stort men. Norske kroner faller og faller i verdi, og det gjør import dyrere. Norske kroner svekket seg med 4 prosent gjennom 2022 målt ved den importveide valutakursindeksen. Det er en indeks beregnet på grunnlag av norske kroner mot valutaene for landets viktigste handelspartnere. Det bidro til å løfte verdien av import målt i norske kroner.
Er det tillit til kronen?
Den svekkede kronen bidrar derfor til inflasjon i Norge.
«Dersom aktørene i valutamarkedene ikke har tillit til at pengepolitikken strammes til når inflasjonen øker, kan kronekursen bli svekket. En svakere krone gir økt importert prisvekst. I tillegg vil en svakere krone kunne gi økt lønnsvekst fordi industriens lønnsevne bedres. Pris- og lønnsveksten kan bli selvforsterkende», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en tale til Norges Banks representantskap den 16. februar i år.
Men hva er egentlig Norges Banks rolle når det gjelder valutakurspolitikken? Når kronekursen har en direkte inflasjonspåvirkning – og inflasjonen er norsk økonomis hovedutfordring – hvordan kan myndighetene og sentralbanken bare se på at kronen faller og faller?
Hvem er på vakt når vår stolte krone mister så mye av sin verdi?
Norges Bank skriver selv at «i praksis ble pengepolitikken lagt om til inflasjonsstyring i 1999, da Norges Bank endret den pengepolitiske strategien for å holde stabil valutakurs». I 2001 ble det innført inflasjonsmål i Norge. Norges Banks hovedoppgave ble å bruke pengepolitikken til å stabilisere økonomien. I 2018 kom det en revisjon, men fortsatt med inflasjonsbekjempelse som hovedmålsetning.
Hva så med kronekursen? Hva mener Wolden Bache når hun sier at «pengepolitikken ikke opererer i et vakuum, og at en god arbeidsdeling i den økonomiske politikken er avgjørende»?
Kraftig fall i kronekursen
Hvem er på vakt når vår stolte krone mister så mye av sin verdi? Siden oljeprisfallet i 2014 har kronen jevnt og trutt svekket seg. Den 1. januar 2014 kostet en dollar 6,15 kroner. I dag må du betale 10,81. I samme periode har euroen steget fra 8,40 kroner til 11,45 kroner. Dette er ikke bare et problem når du skal på ferie. Denne voldsomme valutasvekkelsen gjør som sagt import dyrere og forsterker prispresset. Når inflasjonen skal bekjempes, heves rentene, og du får stadig brev fra banken om høyere rente på boliglånet.
I USA foretok sentralbanken Federal Reserve hyppige rentestigninger da den erkjente at inflasjonen bet seg fast. Selv om det førte til stor turbulens og store fall i aksje- og obligasjonsmarkedene, ble dollaren styrket. Derfor ble importvarer billigere. Ja, man kan faktisk si at USA eksporterte en inflasjon som blant annet Norge importerte.
Hva skjer med renten nå?
Nordea spør i en kommentar om Norges Bank vil komme kronen til unnsetning?
«Norges Bank må sende sterkere signaler til markedet enn et rentenivå på de forventede 3,75 prosent til sommeren hvis banken vil unngå ytterligere press på kronen», skriver Nordea.
Bør mandatet til Norges Bank utvides til også å omfatte et mål på kronekursen?
Norges Bank var tidlig ute med rentehevinger, men har siden vært mer forsiktig enn andre sentralbanker. Sentralbanken har det siste året observert forventninger om rentehevinger, men har indikert en lavere rentetopp enn den som ventes i USA og eurosonen. Det vil igjen bidra til en svakere krone. Her burde man kanskje hatt et aktivt forhold til kronekursen? I slutten av forrige uke hevet den europeiske sentralbanken renten med 0,5 prosentpoeng, og Danmarks sentralbank fulgte etter to timer senere. Hva vil Norges Bank gjøre på det kommende rentemøtet?
Skal kronen reddes?
I Sverige har den nye Riksbank-sjefen Erik Thedéen kommentert den svake kronekursen etter innsettelsen i år, men samtidig vært tydelig på at det ikke er i det nåværende mandatet til Riksbanken å styre kronekursen. Samme utfordring har vi i Norge. Bør mandatet til Norges Bank utvides til også å omfatte et mål på kronekursen? Når pengepolitikken ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til kronekursen, gjør man seg så en bjørnetjeneste ved å importere inflasjon, som i seg selv vanskeliggjør målet om en lav og stabil inflasjon?
Eller kunne man tenke seg at AS Norge ser avslappet på en fallende kronekurs? Den svake kronen styrker jo norske eksportører, og samtidig øker inntektene i norske kroner fra vår enorme eksport av olje, gass og fisk. For ikke å snakke om kroneverdien av oljefondet.
